Bladet Psykisk helse har som formål å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling. Bladet skal være formidler av nytt fagstoff, forskning og litteratur om psykisk helse, og inspirere til engasjement for et bedre tilbud innen psykisk helse. Bladet skal drive uavhengig journalistikk, rette kritisk søkelys mot ulike forhold knyttet til psykisk helse og gi plass til synspunkter fra ulike miljøer og grupper.

Psykisk helse

Redaktørens tilbakeblikk

Cathrine Th. Paulsen

Psykisk helse

Nettadresse www.bladet.psykiskhelse.no
Utgivelsessted/hovedkontor Oslo
Klagesaker til PFU 0
Fellelser PFU 0
Frekvens Ukeblad
Opplag papir 6855
Lesere papir 100000
Brukere nett 3000
Antall redaksjonelle årsverk 2
Prosentandel redaksjonelle årsverk 80
Egne interne etiske retningslinjer Ja
Egen etikkansvarlig? Nei
Antall redaksjonelle sider 220
Prosent redaksjonelle sider 90
Antall lederartikler 5
Antall kommentarer på papir skrevet av egne medarbeidere 0
Antall kommentarer fra faste gjesteskribenter 10
Er det innført betalingsløsning på nett? Nei
Er det planer om å innføre betalingsløsning i løpet av 2013? Nei
Antall lederartikler publisert på nett 5
Antall kommentarer skrevet av egne medarbeidere publisert på nett 0
Antall kommentarer fra faste gjesteskribenter publisert på nett 5
Publiserer mediehuset egen årsrapport Nei

Oppdrag utført:

 Psykisk helse i fengsel
Reportasjen omhandlet hvordan man kan ta vare på sin psykiske helse mens man soner. Halden fengsel er unikt, fordi det har et stort arbeids- og aktivitetstilbud. ”Nesten vanlig hverdag” er overskriften, og spiller på at hverdagen i Halden fengsel likner på hverdagen utenfor murene. Men kanskje må man regne med å få en psykisk knekk når man soner en fengselsdom?
- Jeg hadde problemer i starten. Jeg hadde så mye å tenke på, og mye skyldfølelse. Jeg fikk angst og depresjon, jeg klarte ikke å sove, forteller Reijo, som soner en drapsdom på 15 år. I fengselet soner han på rusavdelingen og snakker jevnlig med psykolog.

Utfordringer:

 Damene på broen
Over 500 personer tar sitt eget liv hvert år i Norge. Selvmord er spesielt utfordrende å dekke, og omtale av forebygging berører noen av de samme dilemmaene. Enkelt steder er mer utsatt for selvmord enn andre, det er visse broer og jernbanestrekninger. Den fysiske sikringen mot selvmord går langsomt, selv om man vet at det hjelper. Sikring blir nesten ikke omtalt fordi man er redd for at det vil øke oppmerksomheten om muligheten. Vi ønsket å vise at det er mange som er utålmodige med myndighetenes arbeid, og noen som gjør noe selv, nemlig å gå vakt på broen. Enkelte mente at man heller ikke skal omtale disse brovaktene. Vi mener vi bør vise idealistenes innsats, og setter reportasjen i sammenheng med selvmordsforebygging, etterlatteforening og forskning. Vi intervjuet også lokførere om samme tema, en yrkesgruppe som møter selvmord og som har et organisert opplegg for førerne når det skjer.

Utvikling:

Bilder:

  • Sveinung Uddu Ystad
    Foto: Sveinung Uddu Ystad
    PÅ CELLA: - Fem ganger i måneden leverer jeg urinprøve, forteller Reijo, som soner en lang drapsdom.
  • Silje Katrine Robinson
    Foto: Silje Katrine Robinson
    PAUSEROM: - Nå tror jeg barna mine er litt stolte av at jeg går her, sier Anette Hovd (t.v.). Hun tar pause sammen med Helen Bratsberg Strømsnes.