Å stimulere til samfunnsdebatt og skape engasjement knyttet til demokratiske valg, er blant de viktigste oppgavene for en allmennkringkaster NRK hadde derfor som mål å skape økt interesse for Stortingsvalget i 2013, særlig blant unge velgere.

 Stort, ungt og utfordrende var ambisjonen for valgdekningen. Fagmiljøene innenfor nyheter, politikk og samfunn gikk sammen med ulike miljøer i NRK – som NRK P3, Brennpunkt, FBI og underholdningsavdelingen for å lage en bred dekning. «Leo tar valget»,» Trygdekontoret», «Radioresepsjonen» og NRK P3 programmet «Verdens rikeste land» med sendinger før og etter partilederdebattene bidro til å gjøre valgdekningen bredere og yngre enn tidligere.

Nettet ble selve navet i dekningen, og alt valgstoff ble samlet på en felles side. På nettet kunne publikum også ta NRKs valgomat, som ble kåret til valgkampens beste av flere medier. Over en million brukere prøvde NRKs valgomat på nett og mobil. Vi satset også bevisst på å være til stede på sosiale medier. Emneknaggen #nrkvalg og brukeren @NRKvalg var de største under valgkampen.  

Satsingene ga resultater.  I målgruppen 20-29 år viser tallene for de fire store tv-debattene på NRK1 mer enn en dobling både i seertall og markedsandel sammenliknet med valget i 2009. I NRKs valgundersøkelse mente også gruppen under 30 år at de fant mest relevant informasjon om valget på NRK1 og nrk.no.

2013 ble krevende år for NRK presseetisk. Den såkalte romkvinnesaken utløste en stor debatt om NRKs generelle etiske standard i nyhetsarbeidet.

Saken ble publisert 12. januar og var en reportasje om en sigøynerkvinne som er dømt for menneskehandel. Reportasjen fremstilte det som at sigøynerkultur har kollidert med norsk rettsvesen, men utelot det faktum at kvinnen også er dømt for medvirkning til voldtekt av egen datter. For nyhetsmiljøene i NRK ble saken en stor og viktig vekker.

Det ble gjort feil av enkeltmedarbeidere, men vår egen gjennomgang avdekket også at vi på noen områder ikke hadde gode nok rutiner for etisk kvalitetssikring av nyhetsarbeidet. Vi satte oss som mål å bli bedre og tryggere innenfor presseetikken og har jobbet med dette gjennom en rekke tiltak det siste året.

Nye rutiner for kvalitetssikring av egen journalistikk, daglig fokus på presseetikk med konkrete eksempler fra det redaksjonelle arbeidet og opprettelse av en egen nyhetsdivisjon med tydelig definerte ansvarsområder for redaktørene er blant de viktigste hovedgrepene som er gjort. NRK ble felt i flere saker i PFU i 2013, men disse var publisert i 2012. Etter romkvinnesaken har vi ingen fellelser i PFU.

Vi har jobbet med å bli hurtigere i nyhetsformidlingen for å bidra til å nå vår egen nyhetsambisjon om å være først – med hele bildet. I 2013 opprettet vi en egen oppdateringsdesk med ansvar for hurtig nyhetsformidling på tvers av medieplattformene, det såkalte nyhetssenteret. Prosjektet er fortsatt inne i en utviklingsfase og kommer sikkert til å endres etter hvert som det skal smelte sammen med øvrig oppdateringsarbeid for nyhetene, men jevnlige målinger av responstid viser at Nyhetssenteret har bidratt til at NRK har blitt vesentlig hurtigere til å formidle hendelsesnyheter enn vi var før senteret ble opprettet.

NRK ble kåret til landets best likte selskap av Ipsos MMI i 2013.  I juryens begrunnelse for å tildele NRK årets omdømmepris het det blant annet at «NRK får prisen fordi bedriften over lang tid har vært blant de ledende bedrifter, etater eller organisasjoner nordmenn flest har et godt totalinntrykk av. Siden 1999 har NRK vært blant de 10 på topp, og inntar førsteplassen på totalinntrykk for første gang i år».