I de tre årene som har gått siden Norsk Redaktørforening ga ut den første nasjonale redaksjonelle årsrapporten, har stadig flere redaksjoner etablert en fast ordning med et årlig redaksjonelt regnskap. Alle de største mediekonsernene og de aller fleste av de store mediebedriftene har valgt å gi ut årlige rapporter som forteller mer enn tallene som selskapene rapporterer til Brønnøysund. Også i de redaksjonelle årsrapportene er det mange tall - på antall brukere, frekvens, på antall produserte artikler, antall journalister og utgivelser. Noen viser fram tall på andel kvinnelige kilder og tall som viser endringer i brukermønstre.

Men de redaksjonelle årsrapportene er ikke bare tall. De er også fortellinger - om utfordrende, krevende saker, saker som redaksjonene veldig gjerne vil vise fram, saker som gjorde en forskjell - prisvinnende saker. Og utvikling. En stor del av rapportene vies det store innovasjonsarbeidet som pågår for fullt ute i mediehusene og konsernene. Slik må det være. Bransjen vår er i stor endring. Det har skjedd større endringer i mediebruk de siste ti årene enn de hundre årene før det. Og endringene vil akselerere i årene som kommer. De som gleder seg til rolige dager "bare vi får utviklet den tjenesten, innført betalingsmodell, redesignet og omorganisert", kan bare glemme det. Det blir ikke rolige dager. Det blir endring. Og endring må det bli. Å kutte ut produktutviklingen i økonomisk krevende tider, er livsfarlig, som redaktør i Hallingdølen, Bjarne Tormodsgard sier i kapittel 3 i denne rapporten. Han har helt rett. Og han får også til å ha det artig mens han og resten av mediehuset utvikler.

Det er krevende tider. Ingen tvil om det. Dagens redaktører skal både opprettholde og utvikle kjernen i journalistikken, utvikle nye arbeidsmetoder, nye forretningsmodeller og omorganisere. Alt på en gang. Derfor er det viktigere enn noen gang å utvikle gode ledere. Det er helt avgjørende å ha ledere som tror på journalistikken, som tør å teste, leke og innovere i samspill med mediebrukerne. Nettopp produktutviklingen og utviklingen av journalistikken er noen av de mest spennende oppgavene en redaktør kan ha. Det er også det man kan finne meningsfylt og inspirerende i en tid da mange må kutte kostnader for å møte fall i annonse- og brukerinntekter. Selv den største optimist skjønner at sistnevnte jobb er vanskelig. Men mye handler om innstillingen, og dersom ledere kapitulerer, gir opp og utstråler pessimisme, smitter det over på medarbeiderne. Selv i de vanskeligste situasjonene gjør det stor forskjell å ha en positiv innstilling.

Og så hjelper det å heve blikket. Se seg rundt i bransjen som de siste årene er blitt stadig flinkere til å dele. Det er ikke lenger oss mot dem innad i mediebransjen. Det er ikke blant de redaktørstyrte mediene vi finner våre største konkurrenter. Den unike delekulturen vi har i Norge er verd å utnytte. Den overrasker når vi kommer ut av landet. De kunne knapt tro det i CNN i vinter da de to toppsjefene for de største norske kringkastingsselskapene kom på bedriftsbesøk sammen. Den delekulturen må vi ta vare på og utnytte enda bedre. Det er ikke sånn at noen sitter med fasiten på hva som er riktig for din bedrift, men det er alltid noe å hente ut av nyttige innspill og ideer - uansett om du sitter i VG eller Vigga, Se og Hør eller Klassekampen, Nettavisen eller NRK.

Her forsøker vi i NR å gjøre en forskjell - ved å arrangere konferanser, studieturer, kurs og faglige møter, både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Og ved å utvikle håndbøker, rapporter og veiledere. Som denne rapporten. Her finner du en haug med gode ideer til prosjekter i alle avskygninger og størrelser. Få tips om hvordan du blir bedre på video, hvordan du blir bedre på dialog eller hvordan din redaksjon vinner SKUP-prisen neste år. Og finn ut hvordan din redaksjon skal definere samfunnsoppdraget framover. For midt i endringenes tidsalder, er det noe som skal stå klippefast i våre ulike redaksjonelle prosjekter - redaktørinstituttet, samfunnsoppdraget, kildevernet. Det må vi aldri innovere oss bort fra. Alt annet er lov!

Tusen takk til alle dere som har bidratt til rapporten - til de enkelte redaktørene, folk i konsernene som har bidratt med innsamling og innpisking, og til Fagpressen og Landslaget for Lokalaviser som har hjulpet til med å spre ønsket om bidrag fra deres medlemmer.

Det største kapittelet i denne rapporten er foreløpig 61eksempler fra redaksjoner i hele landet og i alle størrelser. Hvis din redaksjon ikke er med her, så er det ennå ikke for seint. Bare ta kontakt med oss, så får ditt bidrag også plass i rapporten.

Vi tar også imot synspunkter, forslag og ideer til hvordan den nasjonale redaksjonelle årsrapporten kan utvikles videre som verktøy. Og håper at årets rapport vil være et bidrag til opplysning, refleksjon - og ikke minst - inspirasjon.

God lesning!

Reidun Kjelling Nybø

ass. generalsekretær

Norsk Redaktørforening

PS. Bildene som pryder forsiden på denne rapporten er hentet fra Instagram. Bruk #redaktorliv du også!