Utarbeidet av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Et av de mest spennende spørsmålene fra 2013 er selvsagt i hvilken grad regjeringsskiftet vil påvirke utviklingen på ulike innsynsområder. Foreløpig er det selvsagt for tidlig å si noe sikkert om det. De nye statsrådene viser imidlertid anslag som går i både positiv og mindre positiv retning.

Virker offentleglova etter hensikten?

Stortinget ba i forrige periode regjeringen evaluere offentleglova. Etter det første møtet i regi av Justisdepartementet om saken har det gått tregt. I januar i fjor arrangerte imidlertid Norsk Presseforbunds (NP) offentlighetsutvalg et åpent høringsmøte i VG-auditoriet. Møtet samlet noen av de største kapasitetene på området, og var godt besøkt. 

Anders Anundsen (Foto: NTP scanpix)

Den omtalte evalueringen av loven skal være forskningsbasert, og prosjektet settes ut på anbud. I den forbindelse har medieorganisasjonene bedt om innsyn i kriteriene for evalueringen – og mulighet for å påvirke disse. Det viste seg vanskelig å få til under den forrige regjeringen. Nåværende justisminister Anders Anundsen fulgte imidlertid oppfordringen fra medieorganisasjonene, og svarte positivt på et spørsmål fra Arild Grande (Ap) under spørretimen i Stortinget.

Her finner du hele spørsmålet fra Grande og svaret fra Anundsen.

Her kan du laste ned brevet fra medieorganisasjonene.

Mer revisortaushet?

Norsk Presseforbund (NP), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) protesterte mot et forslag om å innføre utsatt offentlighet fra ulike rapporter og kontrolldokumenter fra kommunale revisorer og statlige tilsynsorganer.

Det er Kommunal- og regionaldepartementet som har fremmet forslag om å endre offentleglova slik at foreløpige versjoner av kontrolldokumenter kan hemmeligholdes, og at offentlighet først inntrer når den endelige versjonen av dokumentet foreligger. Høringsfristen gikk ut i februar. Foreløpig har ikke departementet fremmet noe forslag. Her kan du lese departementets lovforslag. Her kan du lese medieorganisasjonens høringsuttalelse.

Foreslo utvidet taushetsplikt

Finansdepartementet foreslo i februar en ganske generell og omfattende taushetsplikt for Folketrygdfondets virksomhet. Medieorganisasjonene mente forvaltningslovens taushetspliktbestemmelser, samt unntaksreglene i offentleglova, er tilstrekkelige for å ivareta de legitime behov fondet har for å kunne unnta opplysninger. Medieorganisasjonene gikk også mot et par av de andre forslagene departementet fremmer. Her kan du lese departementets forslag. Her kan du lese medieorganisasjonenes høringsuttalelse. Departementet har så langt ikke fremmet konkret lovforslag i saken.

Ba om åpenhet rundt kommunale avgifter

Kommunal- og regionaldepartementet sendte ut et forslag om nye retningslinjer for beregning av kommunale avgifter. Norsk Redaktørforening (NR), Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Presseforbund (NP) og Mediebediftenes Landsforening (MBL) gikk alle inn for at dokumentasjonen av beregningsrunnlaget for kommunale avgifter oppbevares i minst ti år. Dessuten hevdet de samme organisasjonene at tilgangen til dokumentasjonen må gjøres så enkel som mulig for allmennheten.

Her kan du lese departementets høringsnotat.

Her kan du lese medieorganisasjonenes høringsuttalelse.

Endelig innsyn i Treholt-lydbåndene

Motparter: Statsadvokat Lasse Qvigstad og NRKs advokat Ane Stokland. (Foto: NTB scanpix)

En av de mest omtalte innsynssakene i året som har gått,er spørsmålet om medienes tilgang til lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985. NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og 15 større redaksjoner krevde i 2011 tilgang til opptakene. Etter det har saken vært gjennom en rekke rettslige behandlinger.av opptakene – etter at de var blitt avgradert. 

Gjennombruddet i saken kom i mars 2013. Da konkluderte Høyesterettmed at spørsmålet om innsyn måtte behandles i lys av den europeiske menneskeretts-konvensjonens (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet, og sendte saken tilbake til Borgarting lagmannsrett. Da valgte påtalemyndigheten først å gi ut opptakene fra den åpne delen av saken. Det skjedde allerede i juni. Før den endelige behandlingen i lagmannsretten valgte påtalemyndigheten, i januar 2014, å frigi også resten. Mediene insisterte likevel på å få en kjennelse fra Borgarting, noe man fikk. Denne ble – på formelt grunnlag – anket til Høyesterett av påtalemyndigheten, men avvist av ankeutvalget.

Taushetsplikt for aksjonæropplysninger?

Et av de mest omstridte forslagene om innskrenkninger i innsynsretten som har blitt fremmet det siste året kom fra Skattedirektoratet i januar. Forslaget innebærer at det innføres taushetsplikt for opplysninger fra det såkalte aksjonærregisteret hos skatteetaten. Det skjedde etter at journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport hadde klaget etatens motvilje mot å gi ut opplysninger inn for Sivilombudsmannen. Høringsfristen gikk ut 1. april, og forslaget har møtt sterk motstand fra en rekke hold. Mye tyder på at forslaget ikke vil få flertall i Stortinget, fordi Venstre og KrF vil gå mot det.

Hemmelige høyesterettsdommere?

Høyesterett: Skal søkere til Høyesterett ha anledning til å slippe å stå på den offentlige søkerlisten? Her fra Høyesteretts behandling av den såkalte Schjenken-saken. Foran advokatene Frode Elgesem og Carl Bore. I bakgrunnen Dagblad-redaktørene John Arne Markussen og John Olav Egeland. (Foto: NTB scanpix)

På nyåret 2014 dukket det også opp en annen strid knyttet til offentlighet i rettsapparatet. Etter at det ved et par anledninger har vært svært dårlig med søkere til ledige stillinger som høyesterettsdommere, bestemte Innstillingsrådet for dommere at man (med fem mot tre stemmer) at man ved neste utlysning skulle åpne for at søkere kunne fritas fra å stå på den offentlige søkerlisten. Innsyn i søkerlister reguleres i utgangspunktet av offentleglovas §25. Innstillingsrådet har imidlertid ikke åpnet for muligheten for unntak, slik det er anledning til etter loven. Nå blir dette altså endret – i hvert fall for den pågående utlysningen. NRs generalsekretær er blant dem som har protestert mot endringen.

Lukket prosess rundt ny sivilombudsmann

Ansettelse av nye høyesterettsdommere er ikke den eneste ansettelsesprosessen som har skapt debatt det siste året. Det skapte bølger da Stortinget bestemte at ansettelsen av ny Sivilombudsmann ikke ble omfattet med den samme åpenheten som andre offentlige stillinger. Både Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening reagerte sterkt på den lukkede prosessen.

Lettere tilgang til fulltekstdokumenter?

I juni i fjor lovet den avtroppede regjeringen lettere tilgang til hele dokumenter. I rapporten "Enkelt og greit - 45 tiltak som vil gjøre hverdagen enklere for deg og meg" er innsyn i offentlige dokumenter ett av tiltakene. Foreløpig er det uklart når og hvordan rapporten vil bli fulgt opp. Les mer på offentlighet.no eller på Nærings- og handelsdepartementets hjemmeside

Fikk ikke medhold i politiforskrift

Medieorganisasjonene fikk ikke gjennomslag for sine mange merknader til den nye politiregisterforskriften. Dermed blir det ikke lettere for mediene å få tilgang til opplysninger eller dokumenter i straffesaker. Forslaget til ny forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten - den såkalte politregisterforskriften - ble sendt på høring for snart tre år tilbake. I en omfattende høringsuttalelse argumenterte Norsk Presseforbund (NP), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) sterkt for en rekke endringer i departementets forslag, med sikte på å gjøre reglene både enklere og mer anvendelige for journalister og andre som ønsker innsyn i såvel løpende som avsluttede straffesaker. Blant annet argumenterte organisasjonene sterkt for det svenske systemet, hvor mediene for kopi av alt bevismateriale så snart tiltale er tatt ut. Lite av dette gjenspeiler seg i den forskriften som nå er vedtatt. Det er særlig paragrafene 9-8 og 27-2 som regulerer det innsynet mediene gjerne ville ha forbedret.

Vil ha bedre innsyn i fengslingskjennelser

Fengslingsmøte: Her i forbindelse med Mulla Krekar-saken (Foto NTB scanpix)

Norsk Presseforbund (NP), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) ba i februar i år domstolene samordne sin praksis for innsyn i fengslingskjennelser.
I et brev til syv av de største tingrettene, og med kopi til Domstoladministrasjonen, skriver de tre medieorganisasjonene at det er store forskjeller mellom de ulike tingrettene hva gjelder utlevering og innsyn i fengslingskjennelser, og at det er uheldig at tilgangen til informasjon om hva som skjer i rettsvesenet er avhengig av hvor man bor i landet. "Tilgang til fengslingskjennelser har stor betydning for medienes mulighet til å drive uavhengig kontroll av fengslingspraksis", heter det blant annet i brevet.

Fortsatt skattelister for mediene

Blant de gledelige nyhetene fra siste år er at Finansdepartementet ikke vil gjøre endringer i medienes tilgang til fullstendige kopier av skattelistene. Departementet foreslår at den enkelte skatteyter skal ha tilgang til opplysninger om hvem har søkt på vedkommende gjennom Skattedirektoratet hjemmeside. Departementet vil derimot ikke gjøre endringer i medienes adgang til kjøp av komplette skattelister, slik ordningen er i dag. Departementet skriver følgende om dette: "De hensyn som tidligere har talt imot at pressen får tilgang til en kopi av skattelisten, bl.a. spredning av opplysninger gjennom publisering av hele eller deler av skattelisten i avisenes nettutgaver, er hensyntatt ved at pressen ikke lenger kan legge ut hele eller deler av skattelisten på Internett eller gi den videre til andre. Dette hindrer også at skattelistene sammenstilles elektronisk med andre personopplysninger på Internett. Pressen har i stor grad innrettet seg lojalt til dette, og ordningen har så langt fungert etter intensjonene. Departementet foreslår derfor at pressen fortsatt får tilgang til en elektronisk kopi av skattelisten, på dagens vilkår."   Les hele departementets høringsnotat her.

Vil ha forpliktende åpenhetstiltak

Medieorganisasjonene ba i fjor regjeringen fremme mer forpliktende forslag i forbindelse med det internasjonale initiativet Open Government Partnership.

Norsk Presseforbund (NP), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) har i en felles høringsuttalelse gitt uttrykk for at man mener den norske handlingsplanen er for lite konkret og ambisiøs. Medieorganisasjonene foreslår derfor en rekke tiltak for å gjøre planen mer målrettet. Blant annet vil organisasjonene ha "aktiv dokumentoffentlighet", herunder mer offentliggjøring av fulltekstdokumenter på nettet og søkbare postjournaler i alle kommuner, offentliggjøring av Stortingets besøksregister, bedre varslervern, innsyn i offentlig eide selskaper uten fast ansatte, mer åpenhet i norske selskaper generelt og bedre regler for gjenbruk av offentlig informasjon.

Mange journalister bruker ikke innsynsretten

Seksti prosent av norske journalister har aldri benyttet den nye offentlighetsloven – som kom for fem år siden. Nesten ingen kjenner miljøinformasjonsloven.

Resultatene kom frem i en spørreundersøkelse som ble presentert på SKUP-konferansen i 2013, og ble gjennomført blant et utvalg av medlemmene i Norsk Journalistlag. 40 prosent bruker offentlighetsloven, men det er store variasjoner knyttet til hvor de jobber: I regional- og lokalaviser har nærmere 60 prosent av journalistene brukt loven. Til sammenligning gjelder dette bare fem prosent av journalistene i magasiner og 25 prosent av journalistene i tv. Blant dem som bruker loven, svarer 17 prosent at de bruker den ukentlig eller oftere, 33 prosent svarer månedlig og 50 prosent svarer sjeldnere. Færre frilansere bruker loven enn fast ansatte. De frilanserne som bruker loven gjør det sjeldnere enn de som er fast ansatt. Av dem som har svart at de ikke har brukt loven, begrunner om lag 70 prosent dette med at den ikke er relevant i arbeidet deres. 26 prosent svarer at de kjenner loven for dårlig, og i underkant av 5 prosent svarer at de ikke har tid. Her kan du se presentasjonen av undersøkelsen.

Innsynsklagere får medhold

De som klager på hemmelighold av dokumenter i norske kommuner får medhold helt eller delvis i halvparten av sakene. Likevel slipper fire av fem norske kommuner unna klager på grunn av manglende innsyn. Det var Kommunal Rapport (KR) som undersøkte hvor mange ganger norske kommuner har blitt gjenstand for klagesaker hos Fylkesmannen på grunn av manglende dokumentinnsyn. Undersøkelsen viser at fire av fem kommuner ikke har blitt klaget inn en eneste gang de siste fem årene. Dette kan virke desto mer underlig når KR samtidig kan dokumentere at i over halvparten av de 326 innsynsklagene som fylkesmennene fikk til behandling i samme periode så ble kommunens vedtak enten opphevet og sendt tilbake for ny behandling, eller vedtaket ble omgjort direkte av fylkesmannen, helt eller delvis. Les mer om manglende klager her, og om vedtak som omgjøres her.

Nasjonale prøveresultater på skolenivå

I motsetning til den rødgrønne regjeringen vil Kunnskapsdepartementet på sine egne hjemmesider presentere resultater fra nasjonale prøver på skolenivå. Det meldte Kommunal Rapport 14. november. Basert på uttalelser fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) like etter regjeringsskiftet, var det en viss spenning knyttet til hvorvidt regjeringen - og Høyre - ville følge opp tidligere uttalelser om viktigheten av mest mulig åpenhet rundt skolenes resultater i de nasjonale prøvene. Nå slår statssekretær Birigitte Jordahl fast at de blåblå vil gå lenger enn de rødgrønne i åpenhet, og selv publisere resultater fra den enkelte skole på departementets egne hjemmesider. Les mer her.

Per Anders Johansen fikk Flaviusprisen

Journalist Per Anders Johansen i Aftenposten er tildelt Flaviusprisen for sin innsats for økt åpenhet i samfunnet. Prisen ble utdelt på Åpenhetstinget  26. september, som arrangeres av Norsk Presseforbund. Flaviusprisen er presseforbundets pris som skal stimulere til økt åpenhet og innsyn i det offentlige.

Misfornøyde med miljøinformasjon

Medieorganisasjonene ga i en høringsuttalelse uttrykk for misnøye med Norges oppfølging av Århuskonvensjonen - som blant annet har som mål å bedre tilgangen på miljøinformasjon. Medieorganisasjonene er særlig kritiske til at norske myndigheter - etter deres mening - har gjort alt for lite for å spre kunnskap om miljøinformasjonsloven. I tillegg er organisasjonene svært skeptiske til adgangen til overprøving av avgjørelser. Blant annet pekes det på at dersom en part får medhold i miljøklagenemnda, og motparten - for eksempel en privat bedrift - tar ut søksmål, så er det ikke miljøklagenemnda (dvs staten) men den private parten som må bære sakskostnadene. Les hele uttalelsen her.

Samarbeid om lobbyregister

Aksjonerte: Therese Manus (fra v.) fra Kommunikasjonsforeningen, Kjersti Løken Stavrum fra Norsk Presseforbund og Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening. (Foto: prprat.no)

Norsk Presseforbund (NP), Norsk Redaktørforening (NR), Kommunikasjonsforeningen (KF) og Transparency International Norge (TI) aksjonerte i januar sammen utenfor Stortinget for å markere behovet for å innføre et eget lobbyregister. Det konkrete forslaget ser slik ut: å
• Registreringen må være obligatorisk.
• Både personen og virksomheten som tar kontakt, samt de som har vært involvert i forberedelsene må registreres.
• Politikeren som møter lobbyisten må registreres.
• Det må oppgis hvilken interesse den som ønsker å påvirke representerer.
• Formålet med kontakten må oppgis, dvs. hvilken politisk prosess man ønsker å påvirke og hvilken sak det gjelder.
• Registeret må være elektronisk søkbart for alle.

Utgangspunktet for aksjonen var et forslag fra Venstre, et forslag som imidlertid ble nedstemt da det kom til behandling i Stortinget. Nå jobber de fire organisasjonene med å få Oslo kommune til å innføre et lobbyregister. Les mer her og her.

Viktige enkeltavgjørelser

Haugesunds Avis fikk medhold i Høyesteretts ankeutvalg i at en voldtektsdom fra Gulating lagmannsrett kunne gjengis i anonymisert form. Les hele kjennelsen her.

Radio P4 fikk innsyn i en arbeidsmiljøundersøkelse som Statens Innkrevingssentral i første omgang forsøkte å hemmeligholde. Les P4s klage, og departementets vedtak.

En potensiell huskjøper fra Oslo ba om innsyn i resultatene av radonmålinger i bolighus i Lillehammer, men fikk tvert nei hos kommunen. Fylkesmannen ga ham medhold. Les mer om saken her. Les Fylkesmannens avgjørelse her.

Narvik kommune må gi innsyn i det kommunale selskapet Narvikgården AS. En klage til Sivilombudsmannen førte ikke frem. Les  Sivilombudsmannens uttalelse her.

Riksarkivaren og Kulturdepartementet stengte døren for ytterligere innsyn i forklaringene for 22. juli-kommisjonen. Avslaget på Aftenpostens innsynsbegjæring innebærer at 88 av 125 vitneforklaringer som 22. juli-kommisjonen innhentet, er stemplet unntatt offentlighet. Les avslaget fra Riksarkivaren. Les mer om saken her.

Lyngdal kommune fikk kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelse med ansettelse av ny rådmann. Les Sivilombudsmannens uttalelse, og omtalen av saken.

Kommunal Rapport fikk gjennomslag for utlevering av oversikter over regnskapstall for såkalte kommunale særbedrifter. Nå kan hvem som helst henvende seg til KRD å få ut regnskapstall for alle kommunale særbedrifter. Les mer om KOSTRA her. Hvordan du kan bruke KOSTRA-tallene kan du lese mer om her.

Norsk Bane AS, som jobber for bygging av høyhastighets toglinjer i Norge, er omfattet av offentleglova, og må gi innsyn i selskapets dokumenter og korrespondanse. Det har Justisdepartementet slått fast. Les brevet her.

Etter at Lofotposten klaget saken inn for Sivilombudsmannen, snudde Fylkesmannen i Nordland og ga avisen innsyn i dokumenter om Vestvågøy kommunes krangel med en veientrepenør. Her kan du lese Lofotpostens klage og Fylkesmannens nye vedtak. Her kan du lese mer om saken.

Raumnes fikk i en klage til Miljøklagenemnda medhold i et krav om informasjon om støvutslipp fra Norsk Gjenvinning Metall AS. Nemnda konkluderte med at de etterspurte opplysninger er miljøopplysninger etter miljøinformasjonsloven § 2 (1) c Les hele vedtaket her. Les mer om innsyn i miljøopplysninger fra private bedrifter

Statsråd Sylvi Listhaug og statssekretær Julie Brodtkorb ved statsministerens kontor måtte offentliggjøre deler av sine tidligere kundelister etter at Sivilombudsmannen mente det ikke var grunnlag for hemmelighold av deres offentlige kunder fra tidligere arbeidsforhold.  Her kan du lese uttalelsene om Listhaug og Brodtkorb.