Utarbeidet av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Tre nye injuriesaker og én krenkelsessak knyttet til publisering av personbilder ble innledet i 2013. I tillegg omtaler vi fire eldre krenkelsessaker som tidlig i 2014 fikk sin avslutning. Tre av disse gjelder ærekrenkelser, en gjelder urettmessig bruk av bilder. Vi omtaler også en viktig kildevernsak. I 2014 – inntil denne årsrapporten skrives – er det ikke igangsatt ytterligere krenkelsessaker. Derimot har det, både i fjor og så langt i år, vært en rekke saker som omhandler åpenhet og innsyn i ulike varianter vært gjenstand for rettslig behandling. Disse sakene er behandlet i Innsynsrapport for 2013 (kapittel 4). I dette kapittelet ser vi på krenkelsessaker, opphavsrettsaker, kildevernsaker
Legeomtale til Høyesterett
Starten: AN 26. juni 2010
I 2010 publiserte Avisa Nordland (AN) en rekker artikler hvor avisen blant omtalte påståtte feiloperasjoner av pasienter som viste seg å være friske, og overtredelser av ulike regelverk ved Nordlandssykehuset i Bodø.
To av de involverte kirurgene ble identifisert med navn og bilde, og en av disse gikk til søksmål mot avisen. I Salten tingett mars 2013 ble AN dømt til å betale den aktuelle kirurgen 400.000 kroner i oppreisning, i tillegg til å dekke hans saksomkostninger. AN anket saken, og i Hålogaland lagmannsrett ble det motsatt resultat. "Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at reportasjene i Avisa Nordland er vernet av ytringsfriheten i EMK artikkel 10 nr 1", heter det i dommen. I samråd med Legeforeningen har den omtalte kirurgen anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Det er uklart om og i så fall når den eventuelt kommer til behandling der. Høyesteretts ankeutvalg har i skrivende stund (1. april 2014) ikke avsagt noen kjennelse om dette.
Frifunnet etter «skjebneintervju»
En journalist og en redaktør i Cosmopolitan, samt Aller Media AS,ble saksøkt av den tidligere kjæresten til en ung kvinne som lot seg intervjue i en bredt anlagt reportasje under tittelen «Når kjæresten slår». Kvinnen var identifisert med navn og bilde, men den tidligere kjæresten var anonymisert. Han mente seg likevel identifisert og ærekrenket gjennom reportasjen og gikk til søksmål med krav om oppreisning på inntil en million kroner. Oslo tingrett (dissens 2-1) frifant imidlertid de saksøkte, etter en samlet vurdering. Dommen ble anket, og ankesaken er nylig behandlet i Borgarting lagmannsrett. En kjennelse er ventet omtrent samtidig med at denne årsrapporten legges frem.
Her kan du laste ned dommen fra Oslo tingrett.
Tidligere fotballeder tapte mot Aftenposten
Søksmål: Aftenposten 20. april 2013
En artikkel i Aftenposten i desember 2011, om mulige skatteunndragelser i Fredrikstad Fotballklubb (FFK), utløste søksmål fra den ikke ukjent idrettsleder Morgan Andersen. Morgan Andersen, som tidligere var ansatt i FFK, var i søkelyset i forbindelse med en politietterforskning av spillerkontrakter i klubben. Andersen mente at et særlig en av formuleringene i artikkelen, om at det var han som hadde inngått en såkalt "scoutingavtale" på vegne av FFK, var rettsstridig ærekrenkende, og at han hadde lidd store økonomiske tap som følge av dette.
Andersen krevde erstatning for økonomisk tap på tilsammen rundt to millioner kroner, samt oppreisning på 1,5 millioner kroner. Oslo tingrett konkluderte imidlertid med at "journalisten hadde et fyldestgjørende faktisk grunnlag for å fremsette påstanden om at Andersen inngikk scouting-avtalen, og at han i sine undersøkelser utøvet den nødvendige aktsomhet i sitt journalistiske arbeid." Aftenposten ble således frifunnet og også tilkjent saksomkostninger på drøyt 475.000 kroner. Andersen har anket dommen.
Utvikling i eldre saker
I tillegg til disse tre nye ærekrenkelsessakene, ble tre eldre saker avsluttet i 2013 og tidlig i 2014. Det gjelder den såkalte Bygg og bedrag-saken, det gjelder advokat Mona Høiness sak mot Hegnar online og det gjelder – ikke minst – ambulansesjåfør Erik Schjenkens sak mot Dagbladet.
Forkastet anke mot TV3
Hålogaland lagmannsrett forkastet anken fra en byggmester i Troms, som gikk til søksmål mot TV3 etter en episode av serien "Bygg og bedrag" i oktober 2010.
I programmet blir det påpekt flere alvorlige feil og mangler i forbindelse med en påbygging og spesialtilpasning av privatboligen til et ektepar i Tromsø. Byggmesteren som var hovedentreprenør for oppdraget gikk til søksmål mot TV3 (Nordisk Film og Viasat Broadcasting), og krevde erstatning for lidt tap som følge av den negative omtalen. I Nord-Troms tingrett ble TV3 frifunnet, og tilkjent saksomkostninger på drøyt 800.000 kroner. Nå har altså Hålogaland lagmannsrett forkastet byggmesterens anke. Lagmannsretten sier blant annet at man mener TV3 hadde "gjort et grundig og godt forarbeid" og at journalistene utviste "et totalt sett aktsomt journalistisk håndverk". I tillegg til at anken ble forkastet, tilkjente lagmannsretten TV3 drøyt 450.000 i saksomkostninger.
Kommentarer var for konstaterende
Høyesterett slo i mars 2014 fast at Dagbladets omtale av tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken var urimelig. Dagbladet må betale 200.000 kroner i oppreisning og drøyt en million i saksomkostninger.
Høyesteretts flertall kom til at faktapåstandene i det publiserte materialet både enkeltvis og samlet var vernet av ytringsfriheten. Når det gjaldt rasismepåstander i kommentarer og leder, delte Høyesterett seg i et flertall på fire dommere og et mindretall på en dommer. Flertallet kom til at beskyldningene ikke var vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser om ytringsfrihet.
«Beskyldningene, som ble gjentatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begått. Schjenken ble identifisert for en videre krets, og avisen handlet ikke i aktsom god tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt», skriver førstvoterende.
Punktum for Høiness og Hegnar
Borgarting lagmannsrett ga Hegnar Media og redaktør Stein Ove Haugen fullt medhold i den rettslige striden med advokat Mona Høiness om kommentarene om henne i debattfeltet på Hegnar Online. Høiness gikk til sak mot Hegnar Media AS og ansvarlig redaktør Stein Ove Haugen etter at det høsten 2010, på et debattforum knyttet til nettstedet Hegnar Online, ble publisert tre leserkommentarer om Høiness, med seksuelt ladet og til dels nedsettende innhold. Høiness krevd oppreisning på tilsammen 275.000 kroner.
Oslo tingrett frikjente Hegnar og Haugen med den begrunnelsen at man ikke anså kommentarene for å være straffbare ærekrenkelser. Det spørsmålet tok ikke lagmannsretten stilling til. Retten kom nemlig til at Hegnar Online uansett hadde fjernet de omstridte kommentarene så snart de ble gjort oppmerksomme på dem, og at det derfor ikke var grunnlag for å kreve oppreisning.
Lagmannsretten skriver blant annet: "Etter dette legger lagmannsretten til grunn at utsagnene dels ble slettet umiddelbart etter at redaksjonen var blitt oppmerksom på dem, og at det siste utsagnet ble slettet av eget tiltak før de ble gjort uttrykkelig oppmerksom på det. Det kan da ikke konstateres noen sendrektig behandling fra ankemotpartene som kan begrunne ansvar. Lagmannsretten finner videre at det ut fra datidens krav var etablert et tilstrekkelig system for fjerning av innlegg med et rettsstridig eller upassende innhold.»
Høiness anket til Høyesterett, men saken ble avvist av ankeutvalget i februar 2014
Cupido frifunnet for bruk av illustrasjonfoto
Forlaget Hverdag og ansvarlig redaktør Terje Gammelsrud ble i Oslo tingrett i juni frifunnet, etter at de ble saksøkt for brudd på åndsverklovens §45c om publisering av personfoto i strid med den avbildedes samtykke. Som illustrasjon til to erotiske noveller, utgitt i et eget bilag, brukte Cupido et bilde av en ung mann tatt i forbindelse med en homo-festival noen måneder tidligere. Bildet ble først bruk i forbindelse med omtale av et lignende arrangement. Det hadde den avbildede mannen ikke noe i mot. Bruken av bildet som illustrasjon til to erotiske noveller reagert han imidlertid på. Oslo tingrett fant at bildebruken var akseptabel. Dommen er anket, og ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett er skriftlig. En avgjørelse kan ventes om kort tid.
NRK fikk medhold i prinsipielt viktig kildesak
Redaksjonssjef i NRK Brennpunkt, Vibeke Haug, slapp å vitne om hvem det var som tilbød seg å formidle fortrolig etterforskningsmateriale fra politiet i 22. julisaken - mot betaling. Det avsa Høyesterett kjennelse om i oktober 2013.
Det "tilbudet" striden stod om gikk ut på at NRK, via en mellommann, skulle få materiale fra en ansatt i politiet - mot betaling. NRK avslo tilbudet. Spesialenheten for politisaker fremmet påstand om at Haug måtte pålegges å oppgi opplysninger som kan føre til identifisering av vedkommende polititjenesteperson. Tingretten ga ikke påtalemyndigheten medhold. I lagmannsretten gikk det imidlertid annerledes. Haug anket deretter til Høyesterett, som enstemmig konkluderte med at kildevernet må gjelde. Førstevoterende skriver blant annet: "NRK Brennpunkt avslo ganske raskt det tilbudet som kilden formidlet, fordi det ville ha vært i strid med etiske retningslinjer å benytte seg av det, jf. særlig Vær varsom-plakaten punkt 3.2 og 3.11. Det kan spørres om de hensyn som ligger bak kildevernet, gjør seg fullt ut gjeldende når pressen selv ikke vil bruke kilden. For min del vegrer jeg meg for å gå inn på en slik grensedragning. Det kan ikke legges til grunn at potensielle kilder vil ha kjennskap til eller forstå slike distinksjoner. Dersom det gjøres unntak fra kildevernet i slike situasjoner, er jeg redd for at det – uansett om det isolert sett skulle være gode grunner for det – vil avleire seg et generelt inntrykk hos potensielle kilder om at de løper en risiko ved å henvende seg til pressen. Som det fremheves i Rt. 2010 side 1381 avsnitt 62, må det ses hen til "den mer langsiktige effekten av å skulle gjøre unntak – den såkalte 'chilling effect'", og at det i "det lange løp er … en risiko for at en mer utstrakt bruk av vitneplikt vil kunne medføre at viktige kilder blir borte"."
Her kan du laste ned Høyesteretts kjennelse.
Erstatning for bruk av bilder av savnet
Gulating lagmannsrett fulgte Bergen tingrett og frifant i januar i år Bergensavisen for bildebruken i forbindelse med omtalen av savnede Dung Tran Larsen.
Det er et drøyt år siden Bjarte Larsen og hans mor Helene Larsen valgte å anke dommen fra Bergen tingrett til lagmannsretten. De to krevde erstatning fra BA for bruk av private bilder med Bjarte Larsens ektefelle, den savnede ektefelle Dung Tran Larsen. Bergen tingrett frifant avisen og slo fast at det var naturlig å bruke bildene i etterlysningen av den savnede kvinnen. Nå følger Gulating lagmannsrett i samme spor. Lagmannsretten mener imidlertid - i motsetning til tingretten - at partene skal bære sine egne saksomkostninger. Her kan du laste ned dommen.
Nådde ikke frem i Strasbourg
Helt til slutt tar vi med at Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther ikke nådde frem i EMD i Strasbourg i sin klage over at Høyesterett frifant Se og Hør i forbindelse med bildereportasjen fra ekteparets bryllupsarrangement i skjærgården på Tjøme i 2006. I januar 2014 ble dermed punktum satt også for den saken.