Utarbeidet av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Antall innkomne klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) endte på rekordhøye 377 i 2013, 20 flere enn året før. Antall behandlede klager gikk derimot ned med ti fra 374 i 2012 til 264 i 2013. Det innebærer at utvalget har pådratt seg en viss restanse i løpet av fjoråret.

• Antallet avgitte uttalelser gikk også noe ned, fra 148 i 2012 til 142 i 2013. Det er det laveste tallet siden 2009. Trolig skal ikke det tillegges for stor vekt. Antallet avgitte uttalelser har variert mellom 113 (2003) og 165 (2007) de siste 13 årene.  Klagerne fikk medhold i 71 av sakene i fjor (63 brudd og 8 kritikk), altså nøyaktig 50 prosent av de sakene hvor utvalget har avgitt uttalelse. I perioden 2001 til 2013 har denne andelen kun vært høyere én gang. I 2003 ble det fellelse i 55 prosent av sakene.
• Brudd på retten til samtidig imøtegåelse (4.14) troner suverent øverst på brudd-statistikken i 2013. Hele 33 klager endte med fellelse på dette punktet. Det betyr at rundt halvparten av de 70 behandlede klagene hvor det ble konkludert med enten brudd eller kritikk, så er det vist til 4.14. I noen tilfeller er det også vist til andre punkter i plakaten, og i enkelte saker er det ikke primært 4.14 det er klaget på. Like fullt ble det satt en trist rekord: Aldri før har det vært så mange fellelser etter 4.14 som i fjor. Og hele 18 av de 33 er ”rene” 4.14-fellelser.
• Samtidig er det verdt å trekke frem et par positive trekk fra 2013. For det første ble antallet fellelser etter Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll nesten halvert, fra 25 fellelser i 2012 til 13 fellelser i 2013. Dernest er det verdt å fremheve at det heller ikke i 2013 ble avsagt fellende uttalelser med hensyn til kontroll med nettdebattene. Det er nesten oppsiktsvekkende, men kan tyde på at det står bedre til på dette feltet enn det vi kanskje kan få inntrykk av. Det er fortsatt svært få fellelser når det gjelder omtale av selvmord, identifisering og privatliv, forhåndsdom og skjulte metoder.
• Antall klager som ikke får ordinær klagebehandling fordi medienes frifinnes gjennom forenklet behandling, har økt sterkt de siste to år, og fikk en ny topp i år. Det kan tyde på at PFU og klageordningen blir stadig mer kjent (jfr antallet innkomne klager), men at en noe høyere andel av klagene er ganske svakt fundert. Samtidig gikk antallet saker med minnelig ordning ned til 32 fra rekordhøye 55 i 2012.Antall klager til et høyere nivå

Antall klager til et høyere nivå

Mange trodde nok at den toppen på klagestatistikken som vi så i kjølvannet av 22. juli kanskje skulle justeres ned på et mer normalt nivå igjen etter en tid, det vil si mellom 200 og 300 nye klagesaker per år. Så har ikke skjedd. Alt tyder på at det generelle nivået nå har hevet seg til mellom 300 og 400 saker per år, for ikke å si mellom 350 og 400 saker per år. Det siste gjenstår å se.

Antall uttalelser er fortsatt mer stabilt, og tallene innebærer da at antallet saker som ikke kommer til full behandling er økt ganske sterkt. Mens økningen i antall klager fra 2000 til 2012 var på 76 prosent, er økningen i antall klagesaker som er avvist eller gitt en forenklet behandling har vært på hele 205 prosent. Bare i løpet av de to siste årene er antall klager som ikke får full behandling økt fra omkring 100 til 170. Det skyldes i hovedsak at flere klager har vært gjenstand for det som kalles forenklet behandling, hvilket også betyr at mediet «går fri». Klager og frifinnelsene blir uansett lagt fram for PFU, og som i enkelte tilfeller velger å sette i gang ordinær klagebehandling. Den sterke økning i antall klagere som ikke oppnår full klagebehandling er et utviklingstrekk som Norsk Presseforbunds styre bør ha et våkent øye med, ettersom det fort kan utvikle seg et inntrykk hos klagerne at de ikke få reell eller skikkelig behandling.

4.14.-fellelser suverent på topp

Oversikten over hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten som oftest ga fellelse i PFU i fjoråret, har de samme to gjengangerne på topp som i mange år: Samtidig imøtegåelse og kildekritikk og opplysningskontroll. Punkt 4.1 om saklighet og omtanke har det blitt litt færre fellelser på.

NPs generalsekretær brukte i fjor initiativretten i fire saker. Alle gjaldt tekstreklame. Både Dagens Næringsliv, klikk.no og Teknisk Ukeblad ble felt for brudd på god presseskikk. Hegnar Online derimot gikk fri, hvilket er en smule uvanlig når NPs generalsekretær klager med utgangspunkt i initiativretten. Hegnar Online var helt enig i at den påklagede annonsen brøt med tekstreklamebestemmelsen i VVP 2.6, men viste til at annonsen ble fjernet så snart ”etterkontrollen” oppdaget det, og at annonsen kun var vist 209 ganger før den ble fjernet. Det mente utvalget var tilstrekkelig kjapt reagert til at Hegnar Online ”etter en samlet vurdering” ikke hadde brutt god presseskikk. I tillegg til disse fire sakene ble det behandlet tre saker på tekstreklame fra ”vanlige lesere” og én klage fra ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad, Jan Roaldset mot Aftenposten. Sistnevnte fikk ikke medhold i sin klage og Aftenposten gikk fri, mens de tre leserne bidro til at Nettavisen, TVNorge og Bladet Vesterålen ble felt.

Det offentlige fikk oftest medhold

I likhet med 2012 var det også i 2013 offentlige myndigheter som fikk medhold i størst andel av klagene de fikk til behandling i PFU. I fjor gikk det imidlertid helt til ytterligheten; det offentlige fikk medhold i samtlige klager! Nå var det riktignok bare åtte klager fra denne gruppen til behandling i fjor, en reduksjon med to tredeler fra året før. Det kan nesten synes som om det offentlige er i ferd med å bli ganske ”kresne” med hensyn til å vurdere hva det er verdt å klage på, men at når man først gjør det, så er klagen ganske godt begrunnet.  For øvrig merker vi oss blant annet følgende trekk:

• Antall klagere fra privatpersoner øker, og særlig fra det vi grupperer som ”vanlige folk”. Kanskje er det et utslag av at PFU har blitt mer kjent blant publikum? Rundt halvparten av ”vanlige folk” får medhold i klagene sine, mens andelen er litt lavere blant det vi kaller «aktører».  Antall klager fra institusjoner har gått ned. Nedgangen her gjelder særlig klager fra bedrifter, mens antall myndighetsklager har økt noe.
• Antallet klager fra bedrifter har gått noe ned, mens antallet klager fra organisasjoner har gått litt opp. Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om dette er lange trender, eller bare alminnelige årlige variasjoner.

Inndelingen av klagere i typegrupper er i år gjort med utgangspunkt i PFU-sekretariatets egen inndeling. Hovedinndelingen går mellom personer og institusjoner. Persongruppen er igjen inndelt i ”vanlige folk” og ”aktører”.  De ”vanlige”(som stort sett korresponderer med ”privatpersoner” i PFUs statistikk) er sjelden eller aldri – og oftest tilfeldig - i medienes søkelys, mens aktører er folk som har en eller annen rolle. Blant de siste har vi regnet journalister, redaktører, politikere, offentlig ansatte, folk som er involvert i kriminalsak eller folk som på lignende måte har opptrådt aktivt i det offentlige rom. Hovedgruppen består av myndigheter og offentlige virksomheter for øvrig, private bedrifter/selskaper og organisasjoner. Så vil det være noen flytende overganger. For eksempel er grensen for når du blir ”aktør” ikke knivskarp. Noen ganger kan det også være vanskelig å skille mellom personer og den organisasjon/etat/bedrift hvor de virker. En bedriftseier kan for eksempel klage som privatperson, men er samtidig sterkt identifisert med sin virksomhet, som kanskje også er utgangspunkt for omtalen.

Rekordår for 4.14-fellelser

For første gang i historien har antall fellelser etter punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse passert 30-tallet. Det er en soleklar ny rekord, den gamle var fra 2011 og lød på 26 fellelser. Det er ikke mange år siden (2009) antallet fellelser for første gang passerte 20-tallet. 

De dystre tallene fra de siste årene var grunnen til at Norsk Redaktørforening på sitt landsmøte i mai 2013 vedtok å opprette en egen 4.14-skvadron, med det siktemål å bevisstgjøre redaksjonene, og dermed kanskje få ned antallet fellelser etter 4.14. Da er det selvsagt nedslående at det ble satt ny rekord i 2013, men arbeidet i 4.14.-skvadronene må trolig sees i et lengre perspektiv.

Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 har ofte blitt kalt ”proffenes punkt”, fordi det gjerne var det mest profesjonelle aktørene som klaget på dette punktet. I år ser det imidlertid ut til at ”vanlige folk” også har fått øynene opp for den samtidige imøtegåelsen. De har riktignok noe mindre prosentvis gjennomslag enn for hele 4.14-gruppen totalt. Men samlet ligger gjennomslaget i 4.14.-klagene klart over gjennomsnittet for alle de 142 klagene som var til full behandling i utvalget i fjor. Det er et viktig poeng. Det er dermed ingenting som tyder på at det økte antallet klager, og da særlig fra privatpersoner, indikerer ikke at det blir flere svakt funderte klager. Ellers er det verdt å merke seg at særlig offentlige myndigheter (100%!) men også bedrifter ligger godt over gjennomsnittet når det gjelder å få gjennomslag for 4.14.-klager.

Disse redaksjonene ble i 2013 felt mer enn én gang for brudd på punkt 4.14:

NRK – 3 ganger

TV2 – 3 ganger

Klassekampen – 2 ganger

Disse redaksjonene ble felt én gang:

Markant færre advokatklager

Til tross for at antall klager totalt og fra myndigheter gått markant opp, er det registrert enda færre advokatklager i 2012 enn i 2013. Det kan nesten se ut som om andelen advokatklager er i fritt fall. Av de 142 klagene som ble behandlet i 2013, var 13 advokatklager på vegne av andre, og én advokatklage på egne vegne. Her er utviklingen i advokatklagene de siste årene:

            2009:  37 advokatklager av i alt 292 klager =         12,7 prosent

            2010:   31 advokatklager av i alt 291 klager =         10,7 prosent

            2011:   36 advokatklager av i alt 339 klager =         10,6 prosent

            2012:  32 advokatklager av i alt 359 klager =           8,9 prosent ^[1]

            2013:   18 advokatklager av i alt 377 klager =            4,7 prosent

[1] ⁾ Tre av advokatklagene er fremmet av advokatene på egne vegne.