5 milliarder på bok
Khrono har skrevet en rekke saker om at en mange høgskoler og universiteter ikke klarer å bruke opp pengene de får bevilget fra staten. Penger som skal brukes til undervisning for landets studenter og forskning som skal tjene samfunnet.
Samlet har universitets- og høgskolesektoren 5 milliarder kroner på bok, akkumulert over flere år. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det stadig flere utdanningsinstitusjoner som ikke kan gjøre rede for hva de skal bruke pengene til, og i 2014 fikk 10 institusjoner pålegg om å lage planer for å bruke pengene. Riksrevisjonen ber også universitets- og høgskolestyrer landet rundt om å følge bedre med på pengebruken.
Grunnen til underforbruket kan være dårlig gjennomføringsevne av planer, overoptimistisk og urealistisk budsjettering og manglende økonomistyring, blant annet. Andre grunner kan være forsinkelser og utsettelser av prosjekter og ansettelser.
Khronos eier, Høgskolen i Oslo og Akershus, hadde alene en kvart milliard kroner i ubrukte midler ved inngangen til 2014, og til tross for planer og pålegg fra styret om at potten måtte ned, økte pengene inn i året. Ifølge høgskolens internrevisjon var det nettopp manglende økonomistyring, manglende oversikt og risikoaversjon som var noen av grunnen til at penger som skal brukes til det beste for det offentlige ikke blir brukt.
De årlige bevilgningene skal ifølge departementet brukes samme år de bevilges, selv om noe kan overføres. Myndigheten har ikke satt noe tak på hvor mye som kan overføres.
Khrono har skrevet åtte saker om temaet i 2014 og også fulgt opp i 2015 og funnet at posten av ubrukte midler øker, selv om "alle" jobber for at den skal bli mindre.
Det journalistiske arbeidet med disse sakene har vær tungt og møysommelig, med gjennomganger av store mengder dokumenter, regnskap og tall, samt arbeid med å forstå meningen bak tallene. Khrono har også laget egne nasjonale oversikter/tabeller over hvem som nasjonalt har mest og minst på bok, f.eks.

http://khrono.no/samfunn/2014/06/uh-sektoren-bruker-5-milliarder-mindre-enn-de-far

I begynnelsen av desember 2014 smalt bomben ved et av de fire fakultetene ved Høgskolen i Oslo og Akershus: Fakultetsdirektør Birger Emblem, ansatt ved høgskolen i nærmere 30 år, og flere av dem i lederstillinger, sluttet i den administrative toppstillingen sin på dagen.
Høgskolens ledelse sentralt og fakultetsledelsen la fullstendig lokk på all informasjon om bakgrunnen for den brå avgangen.
Så godt som ingen ønsket å uttale seg åpent om den betente saken. Gjennom en rekke bakgrunnssamtaler klarte vi å bringe på det rene at 11 ansatte i fakultetsadministrasjonen allerede i månedsskiftet mai/juni 2014 hadde sendt en såkalt bekymringsmelding til høgskolens sentrale ledelse der de uttrykte bekymring for arbeidsmiljøet og lederorganiseringen i avdelingen. HR-direktøren og høgskoledirektøren ved høgskolen tok meldingen så alvorlig at de leide inn et privat konsulentselskap, Psykologbistand AS, til å kartlegge arbeidsmiljøet i avdelingen med 40 ansatte på Fakultetet for teknologi, kunst og design. Konklusjonen fra psykologene i den hemmeligstemplede rapporten skulle være at det var et «ikke forsvarlig arbeidsmiljø» ved administrasjonen på fakultetet med 280 ansatte og 3000 studenter, samt at arbeidsmiljøloven skulle være brutt.
Avisen ba om innsyn i bekymringsmeldingen og psykolograpporten men fikk avslag. Saken ble anket til departementet, som brukte halvannen måned på å opprettholde avslaget, men ga Khrono delvis innsyn i mandatet for kartleggingen av arbeidsmiljøet. Saken skal ankes videre til sivilombudsmannen. Underveis i ankeprosessen skjedde flere ting: Khrono fikk anonymt overlevert «bekymringsmeldingen» de 11 hadde sendt, og ytterligere tre personer i ledelsen sluttet, ba om å fratre eller fikk «permisjon på ubestemt tid». Den øverste lederen ved fakultetet, dekan Petter Øyan, var alene igjen på toppen. Han hevdet etter hvert i intervju med Khrono at han ikke hadde kjent til arbeidsmiljøproblemene og derfor ikke hadde kunnet gjøre noe med det.
Saken, som ennå ikke er avsluttet, har flere journalistiske og etiske problemstillinger: Da konsekvensene av meldingen var blitt så store at fire ledere hadde sluttet, publiserte Khrono innholdet i den hemmeligstemplede bekymringsmeldingene som hadde startet det hele. Meldingen inneholdt stort og smått av saker og episoder, fra misnøye med hvem som var invitert til fakultetsdirektørens fredagskaffe, via uheldige episoder på arbeidsmiljøseminar på Danskebåten til påstander om overvåking av ansatte og fortrolig lederinformasjon på avveie.
Ingen ønsket å kommentere innholdet i bekymringene, da man mente at dette var en personalsak. Flere eksterne konsulenter er nå leid inn: Bedriftshelsetjenesten for å komme med arbeidsmiljøtiltak, og PricewaterhouseCoopers (PwC), via internrevisjonen, som skal granske prosessen og håndteringen av saken internt.
Det er en krevende øvelse å lage kritisk journalistikk på sine egne eiere. Khrono mener likevel at det er i det offentliges interesse hvordan ledelsen ved landets største statlige høgskole forvalter lederansvaret sitt. Journalistikk handler om å skrive om ting som noen ønsker at det ikke skal skrives om. Det har Khrono har gjort i disse sakene.

Vi har så langt skrevet sju artikler om saken og Khronos redaktør har også skrevet en kommentar der hun maner til mer åpenhet: Åpenhet er ingen krise: http://khrono.no/debatt/krise-og-tkd

http://khrono.no/campus/2015/02/bekymringsmeldingen

Khrono er en relativt nystartet nettavis, lansert i april 2013. Vi er to fast ansatte i redaksjonen, samt en fin gjeng med 10-12 studentreportere og journalistiske talenter og et frilansbudsjett. Vi er stolte over en god trafikkutvikling på avisen i det første hele driftsåret.

Avisen, som var startet av Høgskolen i Oslo og Akershus, som et toårig prøveprosjekt ble også evaluert av medieforskere ved Høgskulen i Volda i 2014. På bakgrunn av rapporten "Khrono i krysspress" blant annet, vedtok høgskolestyret i oktober 2014 at avisen skulle bli permanent. .

I 2014 hadde Khrono vel 864.000 sidevisninger og produserte ca 900 saker.
(Khrono gikk på lufta 22.april 2013. Når vi skal sammenligne 2014 med 2013 ser vi på perioden 22. april til 31. desember - tall fra Google analytics.)

Vekst i antall økter
89,92 %
276 981 vs. 145 838 (2014 vs 2013-tall)
Vekst i såkalte brukere
134,42 %
127 177 vs. 54 251 (2014 vs 2013-tall)
Vekst i sidevisninger
47,30 %
563 645 vs. 382 658 (2014 vs 2013-tall)

Tallet på sidevisninger desember 2013 og desember 2014, viser en økning på 96 prosent: 43.422 (2013) 84.928 (2014). Og veksten fortsetter inn i 2015 med all time high februar 2015: 132 846 sidevisninger.

Vi har en ambisjon om å holde høy kvalitet på foto og utfordrer fotojournaliststudentene i redaksjonen om å "ta gode bilder av kjedelige motiver", som i all hovedsak handler om professorer eller forskere som tenker "store tanker", om undervisning i auditorium og en mengde skriftlige kilder og rapporter.

Vi har også laget en del videoreportasjer fra studiestart bl.a. som vi er fornøyde med.

I 2014 startet også Khrono direktedekning fra høgskolens styremøter, via Cover it live. Et vesentlig bidrag for å øke åpenheten og innsynet der viktige beslutninger tas på et underdekket samfunnsområde. Her kan også de som følger dekningen stille spørsmål underveis. Avhengig av saker som tas opp er tallet på de som har vært inne på dekningen mellom 800 og 1700.

En større reportasjeserie om studentenes psykiske helse er blant de mest leste sakene 2014.

http://khrono.no/campus/2014/12/mest-lest-pa-khrono

 
Fagpresseprisen 2014.
2 Honorable Mentions i designkonkurransen Society of News Design, Scandinavia (SNDS).