Advokatbladet

 Advokatbladet skriver om rettstilstanden, de juridiske profesjoner, rettsvesenet og advokatyrket, og har en åpen og kritisk linje.

Advokatbladet

Redaktørens tilbakeblikk

Nina Schmidt

Advokatbladet

Nettadresse www.advokatbladet.no
Utgivelsessted Oslo
Antall redaksjonelle årsverk 2
Daglige brukere nett 12000
Opplag totalt 9500
Opplag papir 9500
Klagesaker til PFU 0
Fellelser PFU 0
Prosentandel redaksjonelle årsverk 100
Egne interne etiske retningslinjer Nei
Egen etikkansvarlig? Ja
Antall redaksjonelle sider 657
Prosent redaksjonelle sider 85
Antall lederartikler 11
Antall kommentarer på papir skrevet av egne medarbeidere 11
Er det innført betalingsløsning på nett? Nei
Er det planer om å innføre betalingsløsning i løpet av 2013? Nei
Publiserer mediehuset egen årsrapport Nei

Oppdrag utført:

NY ADVOKATLOV FØRTE TIL STOR DEBATT

Forslaget til ny advokatlov, som ble lagt frem sommeren 2014, var den viktigste enkeltsaken for bladet utover høsten 2014. Advokatbladet ble en viktig premissleverandør for debatten om lovutkastet, og belyste utkastet fra mange sider, og bragte reaksjoner fra ulike advokatmiljøer.

I september ble det arrangert et stort frokostmøte der advokatlovutvalgets leder møtte om lag tre hundre advokater for å presentere det foreløpige utkastet. Artikkelen fra Advokatbladet, som i kortform presenterte de viktigste nyhetene i det nye lovforslaget, ble en viktig informasjonskilde om den nye loven for advokatene.

http://viewer.zmags.com/publication/e9b186af#/e9b186af/6

Utfordringer:

TRYKKET DEBATT-INNLEGG FRA OVERGREPSTILTALT EKS-DOMMER:

Uten å være kjent med at forfatteren av et debattinnlegg stod tiltalt for overgrep mot små barn, trykket vi et innlegg han skrev med tittelen «Justismord og domstolens bevisbedømmelse».

Da redaksjonen fikk inn innlegget, presenterte avsenderen seg som doktorgradskandidat, og unnlot å gjøre redaksjonen oppmerksom på at han var tidligere tingrettsdommer, og fortalte heller ikke at han stod tiltalt i en omfattende overgrepssak.

I et helsides debattinnlegg skrev den tidligere dommeren om den manglende forskningen i Norge på temaet justismord, og fokuserte spesielt på at mange incestdømte er blitt feilaktig dømt på grunn av offerets vitneprov, uten øvrige tekniske bevis. Den tidligere dommeren skriver at domfellelser på grunnlag av fornærmedes vitneprov uten støtte i tekniske bevis, «ikke må finne sted».

Debattinnlegget ble publisert med eks-dommerens navn og bilde.

Osloby.no (Aftenposten) laget en artikkel om publiseringen, der aktor og politiadvokat Andreas Strand reagerte på innholdet og timingen:

«Det er mildt sagt spesielt å skrive noe slikt når man sitter tiltalt i en straffesak slik han nå gjør, sier Strand og legger til at han ikke tror advokatforeningens medlemsblad kan ha vært klar over tiltalen og saken som var berammet denne måneden.

- Nei, det visste jeg ikke. Dette er selvsagt uheldig. Om vi visste at han var tiltalt i en straffesak, ville vi ha gjort andre vurderinger, sier redaktør Nina Schmidt.

Hun opplyser at mannen viste til et tidligere blogginnlegg publisert i en annen avis da han tok kontakt, og at hun ikke hadde forutsetninger for å vite at han var tiltalt i en straffesak.

- På den annen siden gjelder ytringsfriheten også for tiltalte i straffesaker, og han er ennå ikke dømt. Men innholdet i innlegget settes i et annet lys når man vet at forfatteren er tiltalt i en straffesak, sier hun.»

Saken førte til at bladet skjerpet rutinene for publisering av debattinnlegg. 

Utvikling:

Bilder:

  • Foto:
    UT MED HELP: – Hva mener advokatlovutvalget om at forsikringsselskapene vil tjene penger på å rådgi folk, spurte advokat Ola Fæhn i Forbrukeradvokaten. Utvalgsleder Bergljot Webster svarte at en forsikringsordning som yter eksterne tjenester, ikke kan gjøre det med advokathatten på. Om forslaget går gjennom, vil advokatene i Help forsikring -som tilbyr advokattjenester til LO-medlemmer og andre - miste tittelen, og må i stedet kalle seg jurister.
  • Foto:
    OPPHEVER RETTSRÅDMONOPOLET: Bergljot Webster, høyesterettsdommer og leder av Advokatlovutvalget, ønsker å gjøre det fritt fram å gi rettsråd. – Men for advokater skal et særlig regelverk gjelde, sa hun.
  • Foto: