Utarbeidet av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Aksjonærregisteret – lang natts ferd mot dag?

Finansdepartementet forslo i februar å taushetsbelegge alle opplysninger i skatteetatens aksjonærregister - også de opplysningene som er offentlig tilgjengelig andre steder. Lovforslaget var et resultat av at særlig journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport ba om tilgang til skattetatens aksjonærregister, og muligheter for å få uttrekk og sammenstilling av de opplysningene derfra som ikke er omfattet av taushetsplikt. Det åpnes for slik sammenstilling av opplysninger i offentleglova § 9. I stedet for å imøtekomme Venlis ønske gikk Finansdepartementet motsatt vei, og foreslo å taushetsbelegge alle opplysningene i etatens aksjonærregister. 

I Stortinget møtte imidlertid forslaget motbør. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (Prp 94 LS) annonserte regjeringen i stedet et helt nytt register, fristilt fra Skattedirektoratet - et register som skal være elektronisk, oppdatert og allment tilgjengelig. Samtidig la regjeringen opp til en endring av offentleglova, en endring som i praksis ville ført til at det eksisterende registeret ble lukket. I et brev til Stortingets finanskomité roste Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening forslaget, samtidig som de gikk sterkt i mot en foreslått lovendring som vil stenge tilgangen til det eksisterende registeret. Etter intens lobbyvirksomhet fra særlig medieorganisasjonene, avviste en enstemmig finanskomité forslaget om å innføre taushetsplikt for skatteetatens aksjonærregister. NP og NR fikk dermed fullt gjennomslag.

Forslaget om å opprette et nytt, elektronisk, oppdatert og allment tilgjengelig aksjonærregister fikk enstemmig tilslutning. På oppdrag fra Næringsdepartementet laget Brønnøysundregistrene en rapport om hvordan et slikt register kan se ut, en rapport som er sterkt kritisert fra flere hold. Forslagets og registerets videre skjebne er per i dag noe uklar, selv om Stortinget har forutsatt gjennomføring i løpet av 2015.

^{Motbør: Finansminister Siv Jensen og skatte-direktør Hans Christian Holte slet med å få gjennomslag for sine ønsker for aksjonærregisteret. (Foto: NTB Scanpix)}

Overpriset eiendomsinformasjon?

Norsk Redaktørforening (NR) foreslo i en høringsuttalelse i desember at Statens Kartverk bare skal kunne ta betalt for de såkalte marginalkostnadene i forbindelse med formidling av eiendomsinformasjon

Forslaget ble fremmet i forbindelse med endringer i offentleglova, knyttet til EUs såkalte viderebruksdirektiv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har foreslått å endre offentleglova, slik at virksomheter som faller utenfor offentleglovas virkeområde, men som omfattes av viderebruksdirektivet, ikke kan ta høyere priser av dem som ønsker tilgang til dataene enn det som er nødvendig for å dekke kostnadene ved selve tilgjengeliggjøringen. Dette er en lovendring NR støtter. Samtidig peker NR på at offentlighetsforskriften i dag gir Statens Kartverk en særlig hjemmel for å kreve priser som dekker alle utgifter knyttet til innsamling og tilgjengeliggjøring av data. NR mener dette er urimelig, og skriver: "Det er, slik vi ser det, åpenbart ulogisk at inntekter fra tilgjengeligjøring av eiendomsdata skal inngå som en del av finansieringsgrunnlaget for innsamling av den type data som Statens Kartverk står ansvarlig for. Dersom vi tenker oss en situasjon hvor kostnadene knyttet til innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon ble så høye at det ikke ville være interessant for noen å betale for disse dataene, så kunne det umulig medføre at staten lot være å samle inn de samme dataene. Tvert imot er det slik at den nevnte innsamling er en helt nødvendig del av samfunnets infrastruktur for å holde oversikt over og sørge for sikker informasjon om eiendommer og eiendomsomsetning." 

Les hele høringsuttalelsen her. Les departementets forslag her.

Saken er i skrivende stund fortsatt til behandling i departementet.

Utsatt offentlighet for revisorrapporter

Norsk Presseforbund (NP), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) protesterte mot et forslag om å innføre utsatt offentlighet fra ulike rapporter og kontrolldokumenter fra kommunale revisorer og statlige tilsynsorganer.

Det var Kommunal- og regionaldepartementet som fremmet forslaget om å endre offentleglova slik at foreløpige versjoner av kontrolldokumenter kan hemmeligholdes, og at offentlighet først inntrer når den endelige versjonen av dokumentet foreligger. 

Under komitebehandlingen var det bare Venstre og SV som fulgte oppfordringen fra medieorganisasjonene. Flertallet, bestående av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, KrF og Senterpartiet støttet regjeringens forslag.

YTRINGSFRIHET FOR OFFENTLIG ANSATTE OG POLITIKERE 

En viktig del av offentlighetsprinsippet er også spørsmålet om tilgang til muntlige kilder, som for eksempel ansatte i offentlig sektor, og deres adgang til både å opplyse og delta i debattene. I så måte bød 2014 på et par veldig interessante saker, og et par veldig interessante undersøkelser. I følge Sivilombudsmannen hadde Rana kommune ikke lovlig grunnlag for å irettesette sykehjemslege Bjørn Lichtwarck som i fjor høst lot seg intervjue i Rana Blad om kommuneledelsens budsjettforslag. Sivilombudsmannen ba kommunen trekke tilbake den skriftlige advarselen legen fikk, samt korrigere informasjon som ble gitt på et møte, om at han hadde uttalt seg i strid med kommunens regelverk. NR engasjerte seg i legens sak, både gjennom en kronikk i Rana Blad og i intervjuer. Etter Sivilombudsmannens uttalelse ble advarselen vil bli trukket tilbake, samtidig med at legen fikk en beklagelse.

Her kan du lese hele Sivilombudsmannens uttalelse.

I oktober kunne Oslo Redaktørforening avsløre at tre av fire kommuner i Akershus opererer i strid lovverket når det gjelder innsyn og åpenhet. De kommunale reglementene var gjennomgående preget av liten vilje til åpenhet, og mer av merkevaretenking og et ønske om at kommunene skal tale utad med en stemme. Undersøkelsen ble presentert og debattert på et åpent møte på Håndverkeren kurs- og konferansesenter i Oslo torsdag 23. oktober. 

OR undersøkte kommunikasjonsreglementer, etikkregler og regler for innsyn i 22 kommuner i Akershus, Oslo kommune samt Akershus fylkeskommune. I hele 17 av 22 kommuner manglet det et lovpålagt reglement for folkevalgtes innsynsrett eller reglementet var ikke i tråd med gjeldende rett. Til tross for dette fremhevet flertallet av kommunene ordet åpenhet som en av sine kjerneverdier eller faneord. Her kan du laste ned hele rapporten

^{Rana Blad 2014-09-27}

Ba om mer åpenhet i Innovasjon Norge

I forbindelse med et utkast til endringer i lov om Innovasjon Norge, ba Norsk Redaktørforening  i en høringsuttalelse om at det særlige unntaket fra innsyn i Innovasjon Norge blir fjernet.

I dag gjelder det et eget unntak for innsyn i deler av Innovasjon Norges dokumenter. Unntaket er forankret i forskriften til offentleglova, og innebærer at dokumenter som gjelder søknader om finansiering og dokumenter som om omhandler Innovasjon Norges eksportfremmende virksomhet og rådgivningsvirksomhet faller utenfor offentleglovas virkeområde. NR skriver i sin høringsuttalelse at "Vi mener tiden er overmoden til å endre regelverket på dette området, og fjerne det særskilte unntaket for disse dokumentene i offentlegforskriften. Det er for oss åpenbart at de allmenne unntaksreglene i offentleglova, inkludert henvisningen til lovbestemt taushetsplikt i lovens §13, er mer enn tilstrekkelig til å ivareta de hensynene som offentlegforskriftens §1, bokstav g) er ment å dekke."  Les hele høringsuttalelsen her.

Fikk gjennomslag for nye fotoregler

På våren lanserte Stortingets presidentskap et forslag til nytt fotoreglement. Forslaget ble møtt med sterk kritikk fra blant annet Stortingets presselosje og Norsk Redaktørforening. I et felles brev fra presselosjens leder, Tron Strand, og NRs generalsekretær, Arne Jensen, het det blant annet at "Vi ønsker ikke en situasjon hvor ordinær, journalistisk virksomhet blir underlagt unødige begrensninger". Etter en viss møtevirksomhet og kontakt med presidentskapet, fikk Presselosjen og NR i stor grad fått gjennomslag for sine synspunkter i det nye reglementet. Her kan du lese det opprinnelige forslaget.

^{Får fotografere: Stortingets Presselosje og Norsk Redaktørforening fikk i stor grad gjennomslag for sine ønsker for de nye fotoreglene på Stortinget. (Foto: NTB Scanpix)}

Frykter hemmelighold rundt ulykker i Forsvaret

Norsk Redaktørforening (NR) uttalte seg svært kritisk til et forslag til ny lov om undersøkelser rundt ulykker i Forsvaret. Lovutkastet legger opp til for mye hemmelighold, mente NR. Det var særlig tre punkter NR er skeptiske til. For det første mener NR at det ikke bør legges opp til et generelt unntak for forklaringer som offentlig ansatte avgir til undersøkelseskommisjonen. Dernest protesterer NR på forslaget om at utkast til sluttrapporter fra kommisjonen i sin helhet skal kunne unntas innsyn. I tillegg mener NR også forslaget om egne taushetspliktregler for de som utfører arbeid for undersøkelseskommisjonen går unødig langt. Her kan du lese Forsvarsdepartementets lovforslag. Her kan du lese NRs høringsuttalelse. Regjeringen har ennå ikke kommet med noe lovforslag i kjølvannet av høringsrunden.

Fikk kritikk for lukket budsjettseminar

Sivilombudsmannen kritiserte i mai Nes kommune i Akershus for i flere år å ha gjennomført lukkede "budsjettseminarer" for politikere og administrasjon.

Det var avisa Raumnes og journalistene Jan Erik Hæhre og Thomas Frigård som i fjor høst klaget Nes kommune inn for Sivilombudsmannen, i det de mente kommunen brøt kommunelovens regler om åpne møter i folkevalgte organer ved å gjennomføre lukkede, såkalte "budsjettseminarer" tidlige i den årlige budsjettprosessen. Seminarene var arrangert siden 2010. De var ikke annonsert, og ingen bortsett fra politikere og folk fra kommunens administrasjon var tilstede

Nes kommune mente dette ikke var snakk om "folkevalgte organer" i kommunelovens forstand, og at det derfor ikke var nødvendig å annonsere dem, eller avvikle dem for åpne dører. Sivilombudsmannen skriver imidlertid i sin uttalelse at det er "vanskelig å se at ikke budsjettseminarene var en del av den politiske budsjettprosessen slik at de skulle vært underlagt saksbehandlingsreglene i kommunelovens kapittel 6, herunder bestemmelsen om møteoffentlighet i §31".

^{Ulykker: Ingen ble alvorlig skadd da en militær beltevogn kjørte av veien og veltet under en øvelse ved Skjold i Troms i november i fjor. Men hvor stor grad av åpenhet skal det være rundt undersøkelseskommisjonenes arbeid?  (Foto: NTB Scanpix)}

VG avslørte hemmelige ulykkesrapporter

En av de mest omtalte og spektakulære innsynssakene i 2014 var VGs avsløringer av hemmeligholdte ulykkesrapporter i Statens Vegvesen. Siden 2005 har Ulykkesanalysegruppene (UAG) i Statens vegvesen gransket alle dødsulykker på norske veier for å finne årsaken til ulykkene. Ulykkesrapportene har vært unntatt offentlighet. VG kan avsløre at rapportene i ni år også har vært hemmeligholdt for etterlatte, politi og domstol. Fra 2005 til 2012 var det 1548 dødsulykker i Norge. I hver fjerde ulykke var veiforholdene på ulykkesstedet en medvirkende faktor til ulykken, konkluderer veiekspertene. I 14 av ulykkene var veiforholdene en avgjørende faktor for at 15 mennesker mistet livet, og i 166 av ulykkene var veien av stor betydning. Norges fremste eksperter på erstatningsrett mener veimyndighetene kan ha unndratt seg erstatningsansvar gjennom å hemmeligholde rapportene.

^{Skjermdump fra vg.no 29. november 2914.}

Fokus på fengslingsmøter

Innsyn knyttet til fengslingsmøter – både tilgang, referatadgang, utskrift av kjennelser og adgang til å referere fra disse – var tema for flere klagesaker fra mediene mort norske domstoler i 2014. De som vakte mest oppmerksomhet var sakene knyttet til fengslingsmøtene i forbindelse med siktelsen mot den tidligere politimannen Erik Jensen.

Etter klage fra NRK omgjorde Oslo tingrett i mars sin beslutning om ikke å gi mediene innsyn i rettsboken fra et fengslingsmøte 25. februar.

Oslo tingrett besluttet at et senere fengslingsmøte 20. mai skulle holdes for lukkede dører

Etter klage fikk mediene i etterkant innsyn i utskrift fra rettsboken, men med referatforbud.

Etter ytterligere klage og epostkorrespondanse ble referatforbudet opphevet.

Norsk Presseforbund (NP), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) har for øvrig bedt domstolene samordne sin praksis for innsyn i fengslingskjennelser.