#redaktørliviendring

"Som redaktører må vi klare å skape entusiasme og kriseforståelse samtidig." I en kort setning på NR-styrets strategiseminar høsten 2014 satte BTs kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik ord på dualismen som NRs medlemmer står midt oppe i. Det kan høres helt uforenlig ut - og kan tidvis også være det: Å sørge for utvikling og innovasjon samtidig som man kutter, rydder og prioriterer bort. Endring gjør ofte vondt - fordi det knyttes til usikkerhet til hva som kan komme. Og fordi man må gi slipp på det trygge som har vært. Men endring er nødvendig - uansett hvor mye det smerter. Fordi mediebrukerne endrer vaner og ønsker. Fordi ny teknologi gir nye muligheter og erstatter gamle løsninger. Fordi  forretningsmodellene rakner før vi har nye fullt ut levedyktige løsninger som skal overta. 

Det kan være fristende å tviholde på det som var og ønske seg tilbake til en annen tid. Men løsningen ligger uansett ikke der. For - som Sven Egil Omdal uttrykte det på NJs landsmøte i mars 2015 - og som SKUP-juryleder Bernt Olufsen bekrefter i denne rapporten: journalistikkens gullalder falt ikke sammen med de fete reisebudsjettene på 80-tallet og fant heller ikke sted i en svunnen tid da man felte regjeringer før lunsj og ikke kom tilbake etter lunsj. Journalistikkens gullalder er her og nå. Så blir det opp til oss som bransje - i samarbeid med mediebrukerne -  å finne løsninger som gjør at vi klarer å finansiere all denne fantastiske journalistikken. 

Det finnes ikke en fasit, men mange spennende veier å gå - med mye prøving og feiling underveis. Viktige stikkord vil uansett være mer samarbeid, mer transparens og åpenhet. Mediebrukerne vil aldri igjen finne seg i å bli plassert i en helt passiv rolle - folk vil delta, alle vil bli hørt og sett. Dialog og relevans er helt sentrale stikkord. 

I de fire årene Norsk Redaktørforening har gitt ut en nasjonal redaksjonell årsrapport har stadig flere redaksjoner gitt ut årlige redaksjonelle regnskap. Og kvaliteten på rapportene har økt. De er slett ikke bare redaksjonelle skrytealbumer og festtaler. VGs kapittel om hva de ikke er stolte av er en viktig del av VGs rapport fra 2014. Her nevnes PFU-fellelser og andre overtramp som redaksjonen har notert seg gjennom referatene fra det såkalte "trappemøtet". Nettavisen som nylig ga ut sitt første redaksjonelle regnskap, har også flere punkter under overskriften "Dette burde vi vært flinkere til i 2014". Det er for mange feil i Bergens Tidende, slår Gard Steiro fast i BTs redaksjonelle årsrapport for 2014. "Hvem kan ha tillit til BTs kritiske journalistikk om vi slurver med stedsnavn, prosentregning og ortografi", spør sjefredaktøren.

Det er dessuten en tendens til at de redaksjonelle regnskapene blir mer fremoverlente. De handler ikke bare om å gjøre opp regnskap, men også å se fremover og sette redaksjonelle mål for det neste året.

Evaluering og informasjon om redaksjonelle valg og etiske debatter gjøres heldigvis ikke bare på årsbasis. Stadig flere redaksjoner åpner opp og forteller om metoder, dilemmaer, om feil og læring. 

Hensikten med Hvor har du det fra? - kampanjen for journalistikken - var nettopp å synliggjøre verdien av uavhengig, fri og kritisk journalistikk. Og det gjøres best ved å vise fram hva som kjennetegner journalistisk metode og spre informasjon om presseetikk og kildekritikk. På sitt beste har kampanjen klart det - gjennom Ungdommens PFU, kildequiz og skoleoppgaver. Og gjennom etiske debatter ledet av redaktører og journalister knyttet til Riksteatrets forestilling Komplottet som har vært vist 40 steder i Norge fra årsskiftet. Men fortsatt er det en lang vei å gå i retning økt kunnskap i befolkningen og økt tillit til journalistikken. Fritt Ords monitorprosjekt "Status for ytringsfriheten i Norge" som ble lagt fram høsten 2014 viste at en av tre nordmenn har liten eller ingen tillit til hvordan mediene setter søkelys på sin egen samfunnsrolle. Halvparten mener at journalister og redaktører lar seg påvirke av eiernes økonomiske interesser. 

Vi fremhever ofte den unike delekulturen vi har i norsk mediebransje. Men mulighetene kunne vært enda bedre utnyttet. Utgangspunktet er helt unikt. Befolkningen er storkonsumenter av redaktørstyrte og sosiale medier. På sitt beste er norsk mediebransje i verdensklasse på utvikling. Og nordmenn har betalingsevne og - vilje dersom det utvikles relevante innhold av god kvalitet med sømløse betalingsløsninger. Her er det store muligheter for mer samarbeid mellom sentrale aktører.

Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner, spør generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum i en kommentar gjengitt i denne rapporten. Den beste garantien for brysom, uavhengig og kritisk journalistikk er kompetente, kloke, offensive og modige redaktører. For å sikre at ikke de journalistiske dydene selges til høystbydende må redaktørene lede an og sikre seg strategisk og teknologisk kompetanse. Her ønsker NR å gjøre en forskjell - ved å skape nye arenaer for deling, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Denne rapporten er et eksempel på det.

Det er ikke for seint å bli med i den digitale utgaven av rapporten. Du finner den på nored.no/aarsrapport/2014

Vi ønsker også forslag og ideer til hvordan den nasjonale redaksjonelle rapporten skal utvikles videre. Og håper at rapporten kan være en verktøykasse som inspirerer til diskusjon og utvikling av nye ideer.

Reidun Kjelling Nybø

ass. generalsekretær

Norsk Redaktørforening