Utarbeidet av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

La oss ta det gledelige først: Det ble ikke innledet én eneste ny krenkelsessak mot norske medier i løpet av 2014. Ingen injuriesaker, ingen privatlivssaker og ingen saker om fotokrenkelser. Det har knapt skjedd før i moderne tid, og bør virke beroligende på dem (de er relativt få) som i fullt alvor hevder at norske medier og norsk medieetikk er på kollisjonskurs med rettstilstanden. I NRs medierettsarkiv har vi derimot registrert tinye saker som omhandler innsyn og offentlighet – i rettsvesenet. Trolig er det flere. I tillegg er det registrert én kildesak. Innsynssakene behandles i NRs Innsynsrapport for 2014. Kildesaken kommer vi kort tilbake til.

Lukkede dører. (Foto NTB Scanpix)

Lukkede dører. Spørsmålet om åpenhet rundt fengslingsmøtene i forbindelse med siktelsen mot politimannen Erik Jenssen, førte til flere klagesaker fra mediene i 2014. Her er tilhørere og representanter for mediene på vei ut av rettslokalet etter at retten har besluttet å lukke dørene i et av fengslingsmøtene. (Foto NTB Scanpix)

Når det refereres til ”annus horribilis” så er det ankesakene det refereres til. Der er ikke bildet særlig lystelig. To medier – Dagbladet og Avisa Nordland – ble i Høyesterett dømt til å betale oppreisningserstatninger på henholdsvis 200.000 og 400.000 kroner for ærekrenkelser. Cosmopolitan/Aller ble i lagmannsretten dømt til mortifikasjon, samt oppreisning på 500.000 kroner for ærekrenkelser. Aftenposten ble i lagmannsretten dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisning for ærekrenkelser (saken ble anket til Høyesterett og har sluppet gjennom ankeutvalget) og Cupido ble i lagmannsretten dømt til å betale kr 120.000 kroner i oppreisning for krenkelser etter åndsverklovens §45c (retten til eget bilde).

Til sammen gir dette utbetalinger (fra de rettskraftige dommene) på totalt 1.220.000 kroner. Det er en solid ny ”årsrekord” etter det såkalte regimeskiftet i injurieretten fra år 2000, hvor Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)  bidro til at også norsk rettspraksis ble endret i retning av et større ytringsrom og noe mindre strenge krav til bevisførsel i injuriesaker. Samtidig innebærer fjorårets rettskraftige dommer også at vi for første gang siden den såkalte Big Brother-dommen ser oppreisningbeløp i størrelsesorden 400.000-500.000 kroner.

Dagbladet i Høyesterett. Foto: NTB Scanpix)

Dagbladet i Høyesterett. Fra v: Ansvarlig redaktør John Arne Markussen, redaktør John Olav Egeland, og tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy. (Foto: NTB Scanpix)

DOMMEN I AMBULANSESJÅFØR-SAKEN TIL STRASBOURG 

Høyesterett slo i mars fast at Dagbladets omtale av tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken var urimelig. Dagbladet må betale 200.000 kroner i oppreisning og drøyt en million i saksomkostninger.  Høyesteretts flertall kom til at faktapåstandene i det publiserte materialet både enkeltvis og samlet var vernet av ytringsfriheten. Når det gjaldt rasismepåstander i kommentarer og leder, delte Høyesterett seg i et flertall på fire dommere og et mindretall på en dommer. Flertallet kom til at beskyldningene ikke var vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser om ytringsfrihet. «Beskyldningene, som ble gjentatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begått. Schjenken ble identifisert for en videre krets, og avisen handlet ikke i aktsom god tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt», skriver førstvoterende. Dagbladet har nå brakt saken inn for EMD.

AVISA NORDLAND-SAKEN ANKET TIL STRASBOURG

I 2010 publiserte Avisa Nordland (AN) en rekker artikler hvor avisen blant annet omtalte operasjoner av pasienter i strid med regelverket ved Nordlandssykehuset i Bodø. To av de involverte kirurgene ble identifisert med navn og bilde, og en av disse gikk til søksmål mot avisen. I Salten tingett i mars 2013 ble AN dømt til å betale den aktuelle kirurgen 400.000 kroner i oppreisning, i tillegg til å dekke hans saksomkostninger. AN anket saken, og i Hålogaland lagmannsrett ble det motsatt resultat. "Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at reportasjene i Avisa Nordland er vernet av ytringsfriheten i EMK artikkel 10 nr 1", heter det i dommen. I samråd med legeforeningen anket den omtalte kirurgen anket lagmannsrettens dom til Høyesterett.

Høyesterett avsa sin kjennelse i desember. Kirurgen ble tilkjent 400.000 kroner i erstatning (samme som for tingretten). De momentene førstevoterende vektla sterkest var at AN, etter hans syn, ikke hadde tatt tilstrekkelig forbehold og at man ikke hadde sitert utførlig fra dokumenter avisen satt på: ”Til tross for at avisen hadde informasjon som tilsa at det den skrev om operasjonene av Olsen og Waade, var ufullstendig og misvisende, tok avisen ikke forbehold, og den gjorde det heller ikke klart at det her kun var tale om gjengivelse av pasientenes beskyldninger mot legene. Tvert imot fremsatte avisen – særlig i lederne – beskyldninger mot Kunda på egne vegne og presenterte beskyldningene som om de var objektive sannheter”, skriver førstevoterende.

Også denne kjennelsen er besluttet brakt inn for EMD i Strasbourg.

Starten: Oppslaget i Avisa Nordland  26. juni 2010.

Starten: Oppslaget i Avisa Nordland  26. juni 2010.

En halv million i oppreisning etter «skjebneintervju»

En journalist og en redaktør i Cosmopolitan, samt Aller Media AS, ble saksøkt av den tidligere kjæresten til en ung kvinne som lot seg intervjue i en bredt anlagt reportasje under tittelen «Når kjæresten slår». Kvinnen var identifisert med navn og bilde, men den tidligere kjæresten var anonymisert. Han mente seg likevel identifisert og ærekrenket gjennom reportasjen og gikk til søksmål med krav om oppreisning på inntil en million kroner. Oslo tingrett (dissens 2-1) frifant imidlertid de saksøkte, etter en samlet vurdering. Dommen ble anket, og i lagmannsretten var det ingen nåde for Cosmopolitan. 

”Lagmannsretten finner at det ikke foreligger noen grunner som tilsier at de ikkje beviste ærekrenkende  beskyldningene i saken er beskyttet av ytringsfriheten (ikke er rettsstridige). Journalist og redaktør har ikke vært tilstrekkelig aktsomme ved utformingen og publisering av artikkelen. Forsøkene på anonymisering er etter lagmannsrettens oppfatning klart utilstrekkelige, og A skulle ha vært gitt anledning til å komme med korreksjoner og motforestillinger. Som det fremgår av uttalelsen fra Pressens faglige utvalg, og som lagmannsretten er enig i, burde Cosmopolitan ha anstrengt seg ytterligere for å sikre at A fikk anledning til tilsvar. Det er ikke nok å legge igjen beskjed på det man tror er vedkommendes telefonsvarer”, skriver førstevoterende.

Aller /Cosmopolitans anke til Høyesterett ble avvist av ankeutvalget.

Morgan Andersens sak mot Aftenposten til Høyesterett

Andersen krevde erstatning for økonomisk tap på tilsammen rundt to millioner kroner, samt oppreisning på 1,5 millioner kroner. Oslo tingrett konkluderte med at "journalisten hadde et fyldestgjørende faktisk grunnlag for å fremsette påstanden om at Andersen inngikk scouting-avtalen, og at han i sine undersøkelser utøvet den nødvendige aktsomhet i sitt journalistiske arbeid." Aftenposten ble således frifunnet og også tilkjent saksomkostninger på drøyt 475.000 kroner. Andersen anket imidlertid dommen til lagmannsretten. Der gikk det annerledes:

”Som en oppsummering av lagmannsrettens begrunnelse, vises det særlig til at det dreier seg om en ikke bevist faktisk påstand fremsatt av avisen selv, som den alminnelige leser måtte oppfatte som en påstand om alvorlig økonomisk kriminalitet og derved ærekrenkende. Selv om dekningen var av allmenn interesse også med hensyn til å knytte saken til A som person, var Aftenposten ikke i aktsom god tro med hensyn til det faktiske grunnlaget for påstanden. Sentralt i denne forbindelse var at påstanden og vinklingen av artikkelen mot A i det vesentlige skjedde på grunnlag av opplysninger fra anonyme kilder som avisen i liten grad forsøkte å etterprøve. I tillegg kom opplysningene fra et miljø hvor avisen var kjent med at det forelå betydelige person- og interessekonflikter, uten at A ble gitt reell mulighet for kontradiksjon før avisens påstander, basert på anonyme kilder, ble satt på trykk.”

Resultatet var at Andersen ble tilkjent 100.000 kroner i oppreisning, i tillegg til saksomkostninger. Aftenposten anket dommen, og i februar henviste Høyesteretts ankeutvalg den til full behandling.

Søksmål: Aftenposten 20. april 2013

Søksmål: Aftenposten 20. april 2013

Punktum for Høiness og Hegnar

Borgarting lagmannsrett ga Hegnar Media og redaktør Stein Ove Haugen fullt medhold i den rettslige striden med advokat Mona Høiness om kommentarene om henne i debattfeltet på Hegnar Online. Høiness gikk til sak mot Hegnar Media AS og ansvarlig redaktør Stein Ove Haugen etter at det høsten 2010, på et debattforum knyttet til nettstedet Hegnar Online, ble publisert tre leserkommentarer om Høiness, med seksuelt ladet og til dels nedsettende innhold. Høiness krevde oppreisning på tilsammen 275.000 kroner. 

Oslo tingrett frikjente Hegnar og Haugen med den begrunnelsen at man ikke anså kommentarene for å være straffbare ærekrenkelser. Det spørsmålet tok ikke lagmannsretten stilling til. Retten kom nemlig til at Hegnar Online uansett hadde fjernet de omstridte kommentarene så snart de ble gjort oppmerksomme på dem, og at det derfor ikke var grunnlag for å kreve oppreisning. 

Høiness anket til Høyesterett, men saken ble avvist av ankeutvalget i februar 2014.

Cupido dømt for bruk av illustrasjonsfoto

Forlaget Hverdag og ansvarlig redaktør Terje Gammelsrud ble i Oslo tingrett i juni frifunnet, etter at de ble saksøkt for brudd på åndsverklovens §45c om publisering av personfoto i strid med den avbildedes samtykke. Som illustrasjon til to erotiske noveller, utgitt i et eget bilag, brukte Cupido et bilde av en ung mann tatt i forbindelse med en homo-festival noen måneder tidligere. Bildet ble først brukt i forbindelse med omtale av et lignende arrangement. Det hadde den avbildede mannen ikke noe i mot. Bruken av bildet som illustrasjon til to erotiske noveller reagerte han imidlertid på. 

Oslo tingrett fant at bildebruken var akseptabel. Det gjorde ikke Borgarting lagmannsrett:

”Det mest sentrale i vurderingen er at det overhodet ikke er noen sammenheng mellom As deltakelse i «Gay Pride Parade» og de erotisk/pornografiske novellene i Hero. Selv om bildet ikke er på samme side som noen av novellene, tjener dets plassering - en helside midt inne i den andre novellen - som illustrasjon til novellene. Det er ingen billedtekst som opplyser om bakgrunnen for bildet, og som gjør at en leser eventuelt skal kunne unngå å koble bildet til novellene.

As inntreden på den offentlige arena gjennom deltakelse i «Gay Pride Parade» er videre beskjeden. Når det ses hen til at bildet og novellene mangler enhver sammenheng, kan ikke As opptreden i seg selv gjøre det rettmessig å publisere bildet. Lagmannsretten legger videre til grunn at A har opplevd publiseringen av bildet som en belastning, og dette forsterkes ved at bladet er spredt til et mindre miljø som A selv er en del av.”

Ikke erstatning for bruk av bilder av savnet 

Gulating lagmannsrett fulgte Bergen tingrett og frifant i januar i år Bergensavisen for bildebruken i forbindelse med omtalen av savnede Dung Tran Larsen.

Det er et drøyt år siden Bjarte Larsen og hans mor Helene Larsen valgte å anke dommen fra Bergen tingrett til lagmannsretten. De to krevde erstatning fra BA for bruk av private bilder med Bjarte Larsens ektefelle, den savnede ektefelle Dung Tran Larsen. Bergen tingrett frifant avisen og slo fast at det var naturlig å bruke bildene i etterlysningen av den savnede kvinnen.  Gulating lagmannsrett sa seg enig i det. Lagmannsretten mente imidlertid - i motsetning til tingretten - at partene skulle bære sine egne saksomkostninger.

Slapp å avsløre ”Ola Nordmann”

Redaktør Pål Enghaug ble av Østfold politidistrikt stevnet for Moss tingrett, med krav om at han skulle oppgi identiteten til aliaset ”Ola Nordmann” som hadde skrevet et innlegg på moss-avis.no. Innlegget gjaldt kjøpet og disponeringen av den såkalte Torpedostasjonen i Tronvik i Moss og den private kjøperens disponering av denne. I kommentarfeltet under flere nyhetsartikler om temaet hadde ”Ola Nordmann” skrevet innlegg som var sterkt kritiske til den private eieren. Vedkommende eier anmeldte saken til politiet, som i sin tur ba om opplysninger om hvem som skjulte seg bak ”Ola Nordmann”, noe redaktøren nektet å oppgi, med henvisning til kildevernet.

Moss tingrett kom til at kildevernet måtte ha forrang, og at det ikke forelå ”vektige samfunnsinteresser”, slik loven stiller krav om for at kildevernet skal fravikes. Tingretten viste også til flere Høysterettsdommer hvor kildevernet sterke stilling og betydning er understreket.