Dette er vi stolte av

En av våre største og mest vellykkede satsninger i 2012 i var Pluss-utgaven der vi viet hele lørdagsbilaget til Follafoss-samfunnet i tiden rundt nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften Södra Cell .
Vi fulgte de ansatte på fabrikken den siste tiden på jobb. 1. november ble lysene slukket.
Fabrikken som satte sitt preg på bygda i over 100 år, var historie. 51 mennesker mistet jobbene sine.
Vi møtte dem alle og fikk høre deres tanker om framtida. Vi møtte også pensjonister, ungdommer og andre innbyggere i lokalsamfunnet, og vi fikk hjelp fra forskere og andre samfunnsvitere til å se på mulighetene for videre liv i bygda.

Dette var utfordrende

En historie om heroinmisbrukere fra Nord-Trøndelag, som bor på gata i Oslo, var en av årets vanskeligste saker - fordi historien avslørte for hele lokalsamfunnet den sørgelige skjebnen til bl.a. et par som har barn i hjemfylket, men som for flere år siden valgte å dra til hovedstaden på grunn av sitt rusmisbruk.
De bygde seg et «hus» av pappesker og paller, under ei bru like ved Oslo S. Der bodde de i tre måneder, før de til slutt ble jaget vekk av Oslo kommune.
De tre vi snakket med har fått mange sjanser i Nord-Trøndelag; tilrettelagte jobber, boliger, avrusning, rehabilitering. Men de har gitt opp hver gang. Nå er det kun behovet for heroin som styrer hverdagen. Lenger ned på rangstigen er det vanskelig å komme i Norge. Saken tok opp problemstillingen med at svært mange narkoman drar til Oslo, mens Oslo kommune vil sende de tilbake til hjemkommunen.

Saken var utfordrende for oss fordi Nord-Trøndelag er et gjennomsiktig samfunn preget av småbyer, tettsteder og bygder - og vi visste at intervjuobjektene, som gjennom lang tid har vært tunge rusmisbrukere, var lett gjenkjennelige. Det gjorde det særlig vanskelig at noen av dem har barn som bor i fosterhjem i vårt nedslagsområde. De narkomane som omtales i artikkelserien ønsket selv å bidra i sakene, men vi valgte likevel - i den grad dette lot seg gjøre - å tone ned alle opplysninger som gjorde dem lette å plassere i hjemfylket. 
 

Det ble også i 2012 satt av betydelige midler til kompetansehevende tiltak. Dette er delvis brukt på kurs internt, men flere av medarbeiderne har også gjennomført ulike individuelle kurs gjennom året. Det er vår intensjon at en større del av kompetansebudsjettet skal vris til kurs og opplæring internt, slik at flere medarbeidere kan nyte godt av tiltakene, men vi ser at det også i fortsettelsen vil være nødvendig å benytte seg av individuelt tilpassede løsninger – blant annet ved at medarbeidere blir sendt til kurs ved IJ. I 2012 hadde vi også medarbeidere som hospiterte i andre redaksjoner.