Reportasjetur til oljesand-utvinning i Canada. Denne saken var et ledd i vår nye av året evne til å investere tyngre i saker enn tidligere. Noe sakens innhold speiler på flere vis. Vi la om vår magasinproduksjon til et fellestrykk (kontra tidligere lokale utgivelser), og ble et magasin for Norge. Noe som gir sakens fokus på Statoil og den norske stats medansvar relevans. Historien har også elementer av marginaliserte gruppers kamp mot overmakt samt mer konkret stoff om hjemløshet og utstøtte grupper. Som passer godt inn i vårt publiseringsmandat.

Årsaken til at vi som gatemagassin i det hele tatt vurderer å reise utenlands eller jobbe med saker som er såpass langt unna vår selgerskare er flerdelt. Dels er det fordi vi har som mål å tilby seriøs og profesjonell journalistikk. Noe som i seg selv overgår de aller fleste leseres forventning. For i vårt mandat som talerør må vi bygge opp plattformens integritet, slik at vi blir tatt på mest mulig alvor når vi først har noe å si på vegne av gruppa.

Dernest er vår medienisje ganske spesiell. Den er tradisjonelt både uprofesjonell, radikal, idealistisk og ensidig. Med det mener jeg uprofesjonell i den betydning at de fleste utgivelser både i Norge og internasjonalt er drevet av idealister uten kompetanse innen organisatorisk eller redaksjonell drift. Dette gjenspeiles lett i utgivelsene, som ofte får preg av deppressive saker i svart-hvitt skrevet for å vekke sympati. Ofte moralistisk i formen, og ditto politisk, helst mørkerød. Tendensiøst kan man kalle det, med et forsiktig ord. Dette gjentas gjerne på hver side i hver publikasjon. Med den konsekvens at leserne slutter å åpne magasinet, fordi det kjedere dem. Dette jobber vi bevisst for å ikke være en del av. De fleste påberoper seg nøytralitet og seriøs journalistikk, men det er få som faktisk mener noe med det. Her mener vi å være et hederlig unntak.

Reportasjen om oljesand fyller vårt utvidede samfunnsoppdrag i forhold til nevnte elementer, samtidig som det også selvsagt skal være til ettertanke og forlystelse hos leser.

Reisen ble gjennomført i september 2012, men arbeidet med research, knytte relevante kontakter og booke intervjuer og omvisninger startet på vårparten. Det hele ble noe forkludret ved at Statoil ikke på noe vis var interessert i å tilby det vi ønsket, men utelukkende sine veldrillede pr-konsulenter. En gjengs erfaring som vi deler med NrK og til og med BBC. Når det er sagt gikk arbeidet særdeles smertefritt, tatt i betraktning at vi er en beskjeden utgivelse, helt ukjent utenfor Norges grenser. Det skapte selvsagt en mer krevende jobb med å beholde et objektivt blikk, all den tid Statoil var tilgodesett med vesentlig plass for å besvare anklager og påstander. Vi har dog gjort vårt beste for å søke en balanse på tross av dette.

Det mest interessante i arbeidet kom i researchens tredje fase, som innebar å faktisk være der å møte nyansene ansikt til ansikt.

 Vi har ennå ikek kostet på oss leserdialog eller kompetanseutvikling. Men vi utvikler produkt, og 2012 samt overgangen til 2013 representerte vår største redaksjonelle endring i vår korte historie.

Vi sluttførte en 3-årig prosess med å gå fra lokale utgivelser til en felles publikasjon for alle våre utsalgssteder og byer. Slik at du nå kjøper det samme produktet om du handler fra en selger på Hamar, Tønsberg, Drammen, Oslo eller Fredrikstad.

Samtidig med denne omleggingen tok vi en redesign på layout, endring av logo samt endring av selve navnet.

Endringene har utløst en planlagt satsing på journalistisk kvalitet som er helt unik i gatemagasin-bransjen, både her og internasjonalt.

Dette er vi svært fornøyde med, da det er et ledd i å bygge bærekraftig organisasjon for fremtiden. De fleste gatemagasiner ser kort tid fremover, i beste fall. Derfor er vi opptatt av å konstruere en produksjon og drift som både overlever og lar seg videreutvikle.

Fagpressens fotopris, Dimitri Koutsomytis, «Diagonale vandringer»
Fagpressens journalistpris (hederlig omtale), Asle Toje, «Sex, Dop og Videofilm»
Gullsnitt arkitekturprisen (Bronse), Dimitri Koutsomytis, «Diagonale vandringer»
Årets redaktør (OR), Anlov Peter Mathiesen
Årets meningsbærer (OR) (nominert), Anlov Peter Mathiesen