Fjorårets rapport, som oppsummerte året 2011, ble naturlig nok svært preget av de utfordringene redaksjonene sto overfor i forbindelse med – og i forlengelsen av – hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli. I forbindelse med årets rapport har vi bedt redaktørene om å fortelle om tre ulike sider ved den redaksjonelle virksomheten i 2012: 

• Oppdrag utført: Eksempler på hvordan man har løst samfunnsoppdraget.
• Utfordringer: Eksempler på særlige utfordringer man har stått overfor.
• Utvikling: Eksempler på hva man har gjort for å utvikle journalistikken og redaksjonen.

Samtidig har vi bedt redaksjonene om en rekke opplysninger og data, om alt fra formålsparagrafer til lesertall og eventuelle fellelser i Pressens Faglige Utvalg.

Responsen har vært meget bra. Hele 43 redaksjoner har levert sine bidrag. Materialet er en solid illustrasjon på mangfoldet i den norske mediefamilien. Her finner vi fagblader som Bok og Samfunn og Fysioterapueten, små og store lokalaviser som Fjuken og Halden Arbeiderblad, regionaviser, de store riksavisene, de store kringkasterne som NRK, TV2 og P4, gatemagasiner som Stiftelsen Erlik og en ren nettpublikasjon som Nettavisen. De vi savner sårt er uke- og magasinpressen, hvor bidragene er fraværende. Det er synd, både fordi de utgjør en viktig del av den norske mediefamilien, og fordi vi vet at mange ukeblader og magasiner jevnlig bringer historier som på ulikt vis bidrar til økt forståelse av viktige sider av norsk samfunns- og hverdagsliv.

I likhet med kolleger i store deler av verden – i det minste i de «utviklede» mediemarkedene – opplever også norske redaktører betydelige usikkerhet og turbulens. Det skyldes blant annet at journalistikken og de journalistiske verktøyene er i endring. Men det skyldes også at rammevilkårene, både teknologisk og ikke minst økonomisk, ser helt annerledes nå enn for bare få år siden. Og de er i kontinuerlig endring. Derfor har mange norske redaktører blitt tvunget til å bruke betydelig tid på utvikling av forretnings- og finansieringsmodeller, for å sikre at vi også i fremtiden har penger til å betale for den viktige journalistikken. Resultatet er at norsk mediebransje i dag fremstår som et gigantisk laboratorium.

Det som i denne situasjonen kanskje imponerer mest er at norske redaktører og redaksjoner klarer å bedrive fire isolert sett krevende øvelser på en gang: 

• Opprettholde og utvikle kjernen i den viktige journalistikken, og posisjonen hos publikum.
• Utvikle nye journalistiske arbeidsmetoder.
• Utvikle nye forretningsmodeller for finansiering av journalistikken.
• Omorganisere og i mange tilfeller dels nedbemanne de tradisjonelle redaksjonene.

Det skal nesten ikke la seg gjøre å få til alt dette på en gang, men svært mange klarer det.

Enkelte stemmer, fra ulike instanser, redaksjoner, organisasjoner og konserner, hevder at kvaliteten på norsk journalistikk er for nedadgående. Personlig mener jeg det ikke finnes belegg for en slik påstand. Tvert imot mener jeg alt tyder på at norske redaktører og journalister aldri har vært mer engasjerte, kompetente og hardt arbeidende enn de er i dag. Til de som mener at alt var bedre før, så er et besøk i arkivene ofte nyttig. Det fremstår fort som en brutal realitetsorientering. Det betyr ikke at horisonten er skyfri. Men det er ingen grunn til at vi per i dag skal snakke ned vårt eget fag, våre egne redaksjonelle produkter og vår egen bransje.

Én viktig ting må presiseres: Den papirrapporten du nå holder i hånden inneholder strengt tatt bare et utvalg av det materialet vi har fått inn. Den komplette versjonen finner du i en egen webversjon her. 

Fikk ikke din redaksjon sendt inn sitt bidrag før fristen, så kan du fortsatt komme med i den digitale fullskalarapporten. Denne kan nemlig oppdateres fortløpende.

Vi takker også i år alle bidragsyterne til rapporten, både de enkelte redaktører, folk i de ulike konsernene som har bistått med innpisking og innsamling og Den Norske Fagpresses Forening, som har bistått oss med å velge ut redaksjoner for rapportering på sine respektive områder. Fra NRs side er det dessuten viktig å fremheve vår prosjektmedarbeider,Trine Østlyngen, som også i år har lagt ned en usedvanlig innsats for å få samlet inn og systematisert materialet.

Også i år vil vi gjerne understreke følgende: Viljen til å dele kunnskaper og erfaringer med kolleger, selv om de også kan være konkurrenter, er blant norske mediers mest sympatiske trekk. For Norsk Redaktørforening er det viktig å dyrke frem de kollegiale fellesskapene og arenaene. Materialiseringen av dette målet skjer ikke bare gjennom faglige møter, studieturer og kurs, men også gjennom skriftlig dokumentasjon, håndbøker, rapporter og veiledninger. Forhåpentlig vil årets nasjonale redaksjonelle årsrapport være et bidrag til opplysning, refleksjon og – ikke minst – inspirasjon.

God lesning!

Arne Jensen

ass. generalsekretær

Norsk Redaktørforening

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Her finner du Vær Varsom-plakaten