Selv om rettspleien var det området hvor det kanskje var mest debatt rundt spørsmål om åpenhet, innsyn og adgangen til formidling og gjengivelse i 2012, skjedde det ting også på andre områder. I dette kapittelet gjennomgår vi noen av de viktigste sakene.

22. juli-rettssaken

Hovedforhandlingen i saken mot Anders Behring Breivik ble en historisk rettssak. Ikke bare på grunn av dens helt spesielle og gruoppvekkende innhold, men også fordi det aldri tidligere har vært så omfattende direkte kringkasting fra en rettssak i Norge. Utgangspunktet i norsk rett (domstollovens §131a) er at fotografering og opptak for radio eller fjernsyn er forbudt under hovedforhandlingene i norske strafferettssaker. I tillegg er det forbudt å fotografere siktede eller domfelte uten samtykke fram vedkommende, også før retten settes og etter at retten er hevet, så lenge vedkommende oppholder seg i rettsbygningen eller er på vei til eller fra denne.

I forkant av hovedforhandlingen hadde Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Presseforbund (NP), på vegne av alle medier, sendt en omfattende søknad om unntak fra disse bestemmelsene. Fotografering og filming av den tiltalte før og etter rettsmøtet var formelt sett var i denne saken ikke noe problem, i og med at Behring Breivik ga klart uttrykk for at han ikke motsatte seg dette. Retten gikk imidlertid også ganske langt i å tillate direkte overføring mens forhandlingene pågikk. Det innebar blant annet direkte kringkasting av åpningen av rettssaken, opplesning av tiltalebeslutningen. Aktoratets og forsvarets innledende prosedyrer (med visse unntak), forklaringene til en del av de profesjonelle vitnene, avslutningsprosedyrene og opplesningen av dommen kunne også kringkastes.  Tre viktige unntak ble gjort: 

• Det ble ikke gitt tillatelse til overføring av Behring Breiviks forklaring.
• Enkelte av de sakkyndige og profesjonelle vitnenes forklaringer ble ikke kringkastet.
• Det ble ikke gitt tillatelse til overføring av forklaringene til overlevende og etterlatte.

Det siste hadde medieorganisasjonene selv tatt høyde for i sin søknad, og hadde kun bedt om adgang til kringkasting i de tilfeller hvor vedkommende overlevende eller etterlatte selv ga uttrykkelig tillatelse til dette. Selv ikke dette ønsket ble imidlertid etterkommet av retten, blant annet med henvisning til at det ville være vanskelig for de nevnte aktørene på forhånd å vurdere virkningene av at deres forklaringer ble kringkastet.

Når det gjaldt Behring Breiviks forklaring, valgte NR og NP å anke tingrettens beslutning til lagmannsretten og senere til Høyesterett. Som kjent fikk ikke mediene medhold på dette punktet, men spørsmålet vakte omfattende debatt i ulike sammenhenger.

Interessen for 22. julirettssaken var enorm. Her fra rettssal 250 i Oslo tinghus.

(Foto: NTBScanpix)

I tillegg til spørsmålet om kringkasting av tiltaltes forklaring, førte også flere andre problemstillinger knyttet til formidling fra rettssalen til ulike rettslige prosesser og avklaringer. Det gjaldt blant annet spørsmålet om kringkasting av de profesjonelle vitnene, samt spørsmålet om kringkasting av Behring Breiviks kommentarer til ulike vitneforklaringer. I og med at forklaringene fra de overlevende og etterlatte ikke ble kringkastet, ble det argumentert med at heller ikke Breiviks forklaring og kommentarer til de overlevende og etterlattes forklaringer kunne kringkastes. Retten bygget her på hensynet til kontradiksjonsprinsippet, også hva gjaldt den offentlige formidlingen fra rettssalen, men også på hensynet til de overlevende og etterlatte, og til at deler av Behring Breiviks kommentarer kunne fremstå som særlig støtende.

Resultatet var at også forklaringene fra en rekke vitner, blant annet helsepersonell på Dikemark, og et utvalg av de sakkyndige, ble nektet kringkastet.

Hele rettsforhandlingene ble for øvrig gjenstand for opptak for oppbevaring i Riksarkivet, klausulert for 60 år, etter avtale mellom Oslo tingrett og NRK. Det var også NRK som sto for gjennomføringen av kringkastingen, via en pool-ordning hvor alle medier kunne hekte seg på.

Viktig er det å minne om at begrensningene på adgangen til kringkasting ellers ikke la noen begrensninger på muligheten for å rapportere hva som ble sagt og forklart og hva som ellers skjedde underveis i saken. Ett unntak ble gjort, og det gjaldt opplysninger om  Behring Breiviks mor. Der fattet retten følgende beslutning:

”Retten har nedlagt referatforbud om dokumenter, spørsmål og svar som gjelder Anders Behring Breiviks mor sin omsorgsevne og helsesituasjon.

Referatforbudet gjelder også dokumenter fra barnevernssaken og fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri.”

Dekningen av saken var for øvrig massiv, og innebar at flere mediehus tok nye skritt i retning av helt nye og kombinerte formidlingsformer – kombinasjoner av direkte overføring fra rettssalen, studio med ekspertkommentatorer, bruk av web-tv,  cover-it-live-dekning med ord-for-ord-referater, blogger og kommentarfelter.

De fleste rettslige kjennelsene om kringkasting fra 22.-julirettssaken finner du ved å gå inn på  nored.no og deretter til ”Domsarkiv” i menyen til venstre. Klikk på ”Dommer 2012”.

Øygard-saken

Straffesaken mot den tidligere ordføreren i Vågå kommune i Oppland, Rune Øygard, ble også en spesiell sak hva gjelder åpenhet, da primært ikke med hensyn til kringkasting, men med hensyn til referatadgang. Øygard sto tiltalt for seksuell omgang med en mindreårig jente. Øygard ble funnet skyldig i Sør-Gudrbandsdal tingrett (ankesaken pågår i Eidsivating lagmannsrett i skrivende stund). Det skjellsettende i denne saken var at fornærmede, altså den unge jenta, ønsket offentlighet rundt saken, og derfor ville tillate referatadgang.

Tiltalte fremmet begjæring om referatforbud for forklaringene til ham selv, hans kone og fornærmede. Begjæringen ble ikke tatt til følge.

Senere under rettsaken avsa retten en beslutning som la begrensninger på medienes adgang til å filme og intervjue aktører og andre i rettslokalet, også utenom selve forhandlingene. Etter protester fra flere medier, lempet retten noe på restriksjonene, og det ble inngått en form for ”kompromiss” med de tilstedeværende mediene.

Innsyn i rettspleien for øvrig

I likhet med 2011, fikk mediene også i 2012 gjennomslag i en rekke klagesaker hva gjelder adgang til å referere fra rettsmøter og dommer.

Norsk Redaktørforening anket en beslutning fra Sandefjord tingrett om lukkede dører og referatforbud i en seksuallovbrudd-sak inn for Agder lagmannsrett. Tingretten hadde nedlagt forbud mot gjengivelse av dommen, med unntak av selve slutningen. Lagmannsretten ga tillatelse til gjengivelse av dommen – i anonymisert form.

Journalist Andreas Nomeland i Trønder-Avisa fikk etter klage (delvis) opphevet forbudet mot gjengivelse av en rekke fengslingskjennelser i en straffesak mot en rekke medlemmer av Hells Angels, etter at Inn-Trøndelag tingrett delvis omgjorde sin egen beslutning.

Romsdals Budstikke fikk opphevet en kjennelse om lukkede dører i forbindelse med en sedelighetssak. Romsdal tingrett opprettholdt likevel referatforbudet.

Fædrelandsvennen fikk i Agder lagmannsrett medhold i at en kjennelse fra Kristiansand tingrett om å oppheve adgangen til gjengivelse av en fengslingskjennelse måtte oppheves. Selve saken gjaldt en tiltale for drap.

Fædrelandsvennen fikk også – i Kristiansand tingrett – medhold i sine anførsler om at et fengslingsmøte i en annen drapssak ikke skulle føres for lukkede dører, slik aktoratet hadde fremmet begjæring om.

I en tredje klagesak vant imidlertid ikke Fædrelandsvennen frem. De påklaget forbudet mot gjengivelse av to fengslingskjennelser i en tredje drapssak. Saken gikk helt til Høysteretts ankeutvalg, som avviste ankene.

Haugesunds Avis fikk i Høyesterett medhold i at Gulating lagmannsretts forbud mot gjengivelse av en voldtektsdom måtte oppheves. Høyesrett slo fast at dommen kan gjengis i anonymisert form.

Og endelig – i det litt mindre dramatiske hjørnet – fikk Dagens Næringsliv Oslo tingretts kjennelse for innsyn i stevning, tilsvar og prosesskriv i et sivilt søksmål fra Canal Digital mot Kulturdepartementet.

Flere av disse rettslige kjennelsene finner du på  nored.no – ”Domsarkiv” –  ”Dommer 2012”. De øvrige kjennelsene er tilgjengelige i NRs sekretariat. 

Faksimile fra Dagens Næringsliv 23. oktober i fjor. I Oslo tingrett fikk DN innsyn i en rekke rettsdokumenter i forbindelse med behandlingen av saken.

Åpne dører i kontrollutvalg og kommunale foretak

Blant de mest gledelige begivenheter på innsynsområdet i 2012 var at Stortinget i desember vedtok å endre reglene i kommuneloven, slik at møtene i kontrollutvalgene og de kommunale foretakene som hovedregel nå skal gå for åpne dører. Derimot fikk ikke medieorganisasjonene gjennomslag for at det samme prinsippet burde innføres også for de Interkommunale selskapene. Les mer om saken her:

Oslo og Bergen må offentliggjøre byrådsdokumenter

De parlamentarisk styrte kommunene Oslo og Bergen har lenge holdt seg med en praksis hvor de såkalte byrådskonferansene ikke regnes som møter i kommunelovens forstand, og hvor dokumentene til disse møtene heller ikke blir offentlig tilgjengelig før etter at møtene er avviklet. Etter klage fra Kommunal Rapport, slo Sivilombudsmannen fast at dette er lovstridig. Ombudsmannen konkluderte:

«Praksis for byrådet i [Bergen/Oslo] kommune er at saksfremlegg med vedlegg og sakslister unntas offentlighet frem til byrådskonferansen har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet er delegert avgjørelsesmyndighet, og frem til byrådsmøtet har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet innstiller for bystyret. Jeg har kommet til at denne praksisen er i strid med reglene i offentlighetsloven.»

Her kan du lese mer om saken.

Oslo byråd (fra venstre): Byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen (H), Byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke (V), Byråd for finans, Kristin Vinje (H), Byråd for eldre, Aud Kvalbein (KrF), Byrådsleder, Stian Berger Røsland (H), Byråd for helse og sosiale tjenester, Anniken Hauglie (H), Byråd for kunnskap og utdanning, Torger Ødegaard (H) og Byråd for miljø og samferdsel, Ola Elvestuen (V). (Foto: Terje Heiestad/Millimeterpress)

Fikk åpnet kraftselskap

Selv etter at Gudbrandsdølen Dagningen to ganger hadde fått medhold hos Fylkesmannen i Hedmark om at Eidsiva Energi var omfattet av offentleglova, og dermed måtte føre offentlig postjournal, nektet selskapet å etterkomme kravet. Da tok GD skrittet fullt ut og tok ut søksmål, med krav om dagbøter. Før saken kom til rettslig behandling ga selskapet etter. Les mer om saken her.

Fulltekstdokumenter på nettet?

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) presenterte i november en rapport hvor de går inn for fulltekstpublisering av offentlige dokumenter som hovedregel – slik en del kommuner allerede praktiserer det. I januar ble det også avholdt et møte mellom Difi og medieorganisasjonene om saken. Rapporten er nå til vurdering i Forbruker,- administrasjons- og fornyingsdepartementet (FAD), men det er trolig tvilsomt om Difi (og mediene) får gjennomslag for sitt syn. Les mer om saken her.

Skuffende om gjenopptakelseskommisjonen

I desember 2010 nedsatte Justisdepartementet en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker fungerer. Forholdet til allmennheten var et av punktene i gruppens mandat, og NR var blant dem som på et tidlig tidspunkt spilte inn noen synspunkter til arbeidet. Gruppen avga sin rapport i juni 2012. Skuffelsen var stor da det etter medieorganisasjonenes mening ikke var foretatt noen grep i retning av å bedre innsynet i kommisjonens arbeid.

Gjenopptakelseskommisjonen følger med, men er ikke så interesserte i å la allmennheten få innsyn i hva som foregår innad i kommisjonen. (Foto: torgersensaken.no)

NR skrev i sin høringsuttalelse i desember 2012 blant annet:

"Etter vårt syn har ikke arbeidsgruppen evnet å bringe konsistens og klarhet inn i vurderingene av åpenhet rundt kommisjonens arbeid. Rapportens drøftinger bærer preg av det vi oppfatter som til dels motstridende argumentasjon, overraskende tolkninger hva gjelder sammenhengen i lovverket, og det vi vil kalle nærmest gammelmodige vurderinger av hensyn som taler for og mot åpenhet og innsyn".

Les mer om saken her.

Åpne møter i Norsk kulturråd

Blant de små, men hyggelig overraskelser som 2012 bød på, var opplysningen om at Norsk Kulturråd har åpnet sine møter. I forbindelse med en høringsuttalelse til ny lov om Norsk Kulturråd, fremmet Norsk Redaktørforening forslag om at det burde slås fast i loven at rådets møter som hovedregel skal gå for åpne dører, og at unntak bare kan gjøres etter de samme bestemmelser som for folkevalgte organer i kommunene (kommunelovens § 31). Det var derfor med en viss forbauselse NR, fra rådets sekretariat, ble orientert om at rådet praktiserer åpne møter som hovedregel, men at møtene lukkes i visse saker. NR har uansett, i en tilleggsuttalelse, presisert at vi likevel mener det er fornuftig å lovfeste prinsippet, slik at dette ikke blir opptil rådets skiftende ”regimer”.

Norsk Kulturråd praktiserer åpne møter som hovedregel, men etter egen, fri vilje. NR vil lovfeste reglene, for ikke å la det bli tilfeldigheter som avgjør. (Foto: Ivar Kvaal)