Privatetterforsker Harald Olsen reiste ærekrenkelsessak mot Dagbladet for utsagn i en artikkel som omtalte etterforskerens rolle i etterkant av den såkalte ”fettersaken” på Karmøy våren 1995. Dagbladet ble frifunnet i Oslo tingrett i juli 2010, og i Borgarting lagmannsrett (1) (dissens) høsten 2011.
Høyesteretts ankeutvalg nektet anken fremmet i desember 2011.

Den andre saken ble reist av en privatperson mot Nettavisen i forbindelse med reportasje som ble laget om kommunevalget i 2009. Her mente et kvinnelig intervjuobjekt at hun urettmessig ble utpekt som metadonbruker. Hun ble tilkjent 30.000 kroner i oppreisning i Oslo tingrett høsten 2010. Borgarting lagmannsrett kom imidlertid til et annet resultat et år senere, blant annet bygget på at retten mente kvinnen hadde gitt samtykke til reportasjen, og også til at hun kunne presenteres som nåværende eller tidligere narkotikamisbruker. Nettavisen ble tilkjent saksomkostninger.

I 2010 ble det også avsagt en fellende dom mot redaktør Jarle Bentzen i Smaalenenes Avis, for ærekrenkende utsagn mot fotballtrener Bjørn Drillestad. Denne dommen ble imidlertid avsagt mot Bentzen personlig, i forbindelse med uttalelser han avga som tidligere nestleder i styret for Askim Fotballklubb. Bentzen anket over saksbehandlngsfeil i tingretten, fordi saken feilaktig var behandlet etter sivilrettslige regler, noe også motparten var enig i. Borgarting lagmannsrett opphevet dommen i mai 2011, og henviste den til ny behandling i tingretten. Saken er senere forlikt.

Fotnote:
(1) Dommen – IJ-nr 2010-04 – finnes her  

Ambulansesjåfør-saken (injurier):

Den utvilsomt mest spektakulære, og mest omtalte, krenkelsessaken i 2011 var søksmålet fra ambulansesjåfør Erik Schjenken mot Dagbladet, i forbindelse med den såkalte Sofienbergpark-saken. En mann som var blitt slått ned i parken ble ikke tatt med i ambulansen hvor Schjenken var med, men henvist til politi og legevakt. I ettertid mente Schjenken at han og hans kollega var blitt fremstilt som rasister, og at det ikke var grunnlag for dette. Tingretten tok utgangspunkt i fem kommentar- og lederartikler i Dagbladet. Selv om Schjenken ikke var identifisert med navn og bilde i avisen, mente retten like fullt at utsagnene ble rammet av ærekrenkelsesbestemmelsen på en måte som ikke er beskyttet av av Grunnlovens §100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 10. Dommen er anket, men kommer trolig opp for lagmannsretten først i 2013.

Bygg & Bedrag-saken (injurier):

En lokal entreprenør i Troms gikk til søksmål mot TV3 og programmet Bygg & Bedrag, med krav om erstatning for rettsstridige ærekrenkelser. TV3 reiste krav om sikkerhetsstillelse for saksomkostninger, og fikk gjennomslag i Nord-Troms tingrett. Retten konkluderte med at det var en nærliggende mulighet for at saksøker ikke ville nå frem med sitt krav om mortifikasjon og erstatning og også at saksøkers økonomiske situasjon tilsa at han ikke ville være i stand til å dekke estimerte saksomkostninger for saksøkte på rundt kr 700.000. (2)

Kommentarfelt-saken (injurier):

Advokat Mona Høiness gikk til søksmål mot Hegnar Media og redaktør Stein Ove Haugen, i forbindelse med to debattråder på nettstedet Hegnar Onlines debattforum. Høiness mente tre utsagn om henne var rettsstridig ærekrenkende. Det dreide seg om formuleringer som ”Sexy hun da! Kjenner en som kjenner en som knulla henne. Heldiggris.”, ”skulle jeg k—henne måtte det bli med bind for øya. Synes dama er dritstygg – ser ut som en h-- ” og ”Driver hun fortsatt å knuller på denne trønderbjørn?” Oslo tingrett kom til at utsagnene var både usaklige og til dels usmakelige, men konkluderte med at de ikke kunne sies å være rettsstridige ærekrenkelser. Dommen (3) er anket, og forhåndsberammet for lagmannsretten i 2013.

Sitatsjekk-saken (privatliv):

En privatperson gikk til søksmål mot Bergens Tidende, etter en artikkel hvor han var blitt intervjuet om sin vanskelige bosituasjon som arbeidsledig, psykisk syk og skilt. Mannen mente at avisen hadde fremstilt ham annerledes enn hva som var avtalt, og at han ikke hadde fått sjekket saken på forhånd i den grad det var avtalt med avisen. Han mente omtalen brøt med straffelovens §390 om privatlivsopplysninger. Bergen tingrett kom høsten 2011 til at saksøker hadde fått anledning til sjekk av sine egne sitater, og at han ikke hadde innvendinger til disse. Retten finner det ikke sannsynlig at avisen hadde inngått avtale om at saksøker skulle få godkjenne ”alle forhold” i artikkelen. (4) Dommen ble anket til lagmannsretten, som imidlertid avviste saken på grunn av manglende innbetaling av rettsgebyr.

Rettsreferatsaken (privatliv):

En kvinnelig hundeeier i Sunnhordland gikk til søksmål mot avisen Sunnhordland, etter omtalen av en straffesak hvor hun var tiltalt både for brudd på lov om hundehold, og dessuten for å ha forsøkt å påvirke vitner i sakens anledning. Kvinnen mente hun var identifisert i forbindelse med saken, til tross for at avisen kun hadde oppgitt hennes kjønn, alder og at hun var bosatt i Sunnhordland – i tillegg til opplysninger om selve saksinnholdet. I Stord forliksråd ble saksøker i 2011 tilkjent erstatning på 100.000 kroner. Avisen Sunnhordland tok deretter ut stevning, med påstand om frifinnelse. Sunnhordland tingrett ga avisen medhold, og viste blant annet til at omtalen bygget på en dom fra en rettssak som var gått for åpne dører, uten begrensninger i referatadgangen, og hvor det heller ikke i dommen var tatt forbehold med hensyn til offentlig gjengivelse.

Fotnoter:
(2) Avgjørelsen – IJ-nr 2011-09 – finnes her

(3) Dommen – IJ-nr 2011-19 – finnes her

(4) Dommen – IJ-nr 2011-18 – finnes her

Se også PFU-sak 2009/057  

Fotoutlånsaken:

En fotograf tok bilder for bladet Costume (Bonnier) i forbindelse med en større sak om modellen og skuespilleren Jenny Skavlan. På forespørsel ga Costume også Verdens Gang tilgang til bildene, som ble brukt til et to-sidig oppslag i avisen. Det skjedde uten at fotografen ble kontaktet. Fotografen gikk til søksmål mot Costume, med krav om 150.000 kroner i kompensasjon. Oslo tingrett mente imidlertid at hans reelle tap var rundt 10.000 kroner, noe han også var tilbudt som forlik. På dette grunnlaget ble saksøker dømt i 2011 til å betale Bonniers saksomkostninger på drøyt 100.000 kroner. Dommen (5) er anket.

Kjentvitnesaken:

I forbindelse med en straffesak om innsidehandel, ble en journalist i dn.no pålagt å vitne om en av sine kilder, til tross for at hun påberopte seg kildevern. Saken gikk helt til Høyesterett, som i september 2011 avsa sin kjennelse under dissens 3-2. Førstvoterende konkluderte blant annet med at ”Samlet sett har jeg kommet til at straffeprosesslovens §125 ikke kommer til anvendelse når kilden selv har stått frem og bekreftet sin rolle. Det samme må trolig gjelde når det på annet grunnlag er etablert utenfor rimelig tvil hvem som er kilden. Når bevisbildet er slik at en bekreftelse fra journalisten om hvem som er kilden ikke kan sies å bidra til en avklaring av kildens identitet, synes det ubetenkelig å konstatere vitneplikt.”(6) Andrevoterende argumenterte motsatt: «Dersom det skal være et vilkår for kildevern at det ikke kan føres annet bevis for kilden, vil kildevernet bli undergravd. Man vil da legge til rette for «klappjakt» på kilden […] Hvis man åpner for en bevisførsel om hvem som er kilde, vil pressens arbeidsvilkår bli vesentlig innsnevret, og samfunnets interesse i en fri nyhetsformidling og fri formidling av synspunkter bli skadelidende.» Saken er for øvrig brakt inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Arbeidsretts- og innsynsrettssaker er ikke tatt med i denne oversikten. Saker om innsynsrett er behandlet i Innsynsrapporten for 2011.

Fotnoter:
(5) Dommen – IJ-nr 2011-01 – finnes her

(6) Dommen – IJ-nr 2011-02 – finnes her