Nedenfor har vi gjengitt noen nøkkeltall som kan fortelle noe om den redaksjonelle satsningen på meninger og debatt i 2011, både fra medienes egne medarbeidere og fra publikum.

Vi har bedt mediehusene oppgi følgende informasjon:

• Antall redaksjonelle årsverk
• Omfang av det publiserte redaksjonelle stoffet på papir og nett, angitt i relevante mål (sidetall, sendetimer, antall nettsaker). For redaksjonelle sider på papir er det også oppgitt prosentandel av totalt sidetall.
• Omfang av publiserte lederartikler, kommentarer, analyser og kåserier produsert av egne medarbeidere, angitt i relevante mål (sidetall, sendetimer, antall nettsaker).
• Omfang av publiserte kommentarer og innlegg av ulik karakter som ble laget av inviterte, angitt i relevante mål (sidetall, sendetimer, antall nettsaker).
• Antall registrerte brukere på debattsider og i kommentarfelt på nett.

Noen mediehus har gode registreringsrutiner og kan raskt trekke frem slike nøkkeltall. Andre har ikke fått til samme systematikk ennå, og må ty til omtrentlige anslag. Og noen slår fast at det ikke er mulig å angi alle tall nå – kort og godt.

Ikke alle tall lar seg umiddelbart sammenligne heller, til det varierer registreringen for mye.

Og mange mediehus mangler i utvalget vårt. Vi har invitert samtlige mediehus til å sende inn nøkkeltall til NRs redaksjonelle årsrapport, men har bare kunnet ta med de 71 mediehusene som selv har gjort det. I tillegg har vi tatt med noen få som har hatt nøkkeltall lett tilgjengelige. Alle opplagstall er hentet fra godkjent opplag for 2011.

Tabellene nedenfor er derfor på ingen måte komplette. Vi har brukt de tallene vi har fått. Dette er dokumentasjon som NR ønsker å samle inn og gjøre tilgjengelig. Forhåpentligvis vil denne informasjonen være interessant som et øyeblikksbilde, og nyttig over tid, etter hvert som rapporteringsverktøyene forbedres.

I digitalversjonen av årets rapport kan tallene oppdateres fortløpende. Vi inviterer dere alle til å bidra til det!

På de neste sidene gjengir vi tabellene slik de er i dag.

I denne kategorien finner vi landets største mediehus, som til sammen utgjør den største delen av det samlede avisopplaget her i landet.

Aftenposten, VG, Dagbladet og Adresseavisen har sendt inn nøkkeltall til NR selv. Tallene fra Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad er hentet fra Schibsted’s Editorial Report 2011. Dagens Næringsliv fører i dag ingen statistikk over slike nøkkeltall.

Av de 11 mediehusene som er representert i denne kategorien, har 10 sendt inn nøkkeltall selv. Tallene for Fædrelandsvennen er hentet fra Schibsted’s Editorial Report 2011.

Fådagersaviser er aviser som kommer ut en, to eller tre ganger i uken. 26 fådagerssaviser har sendt inn nøkkeltall til NRs redaksjonelle årsrapport.

I utvalget har vi storbyaviser som Aften og nisjeaviser som Morgenbladet og Klar Tale.

Men de aller fleste fådagersavisene i utvalget er små lokalaviser som representerer de om lag 110 medlemsavisene til Landslaget for lokalaviser. LLAs medlemsaviser blir hver uke lest av ca. en million lesere rundt om i hele landet. Samlet opplag for LLAavisene er 330 000, et tall som har økt de siste ti årene.

Her er oversikt over alle LLAs medlemsaviser.

Hva skjer i de 225 medlemsmediene i landets eldste riksdekkende presseorganisasjon? Et utvalg på elleve blader har levert svar til NRs nasjonale årsregnskap. De representerer et rikt mangfold:

Fagpressen varierer i opplag og frekvens som været på Vestlandet. Fra blader med under 1000 og opp til landets største trykte medier: Motor, 430 000; Fagbladet, 324 000; Hus & Bolig, 197 000. Fra publikasjoner som utkommer noen få ganger i året – og til de ukentlige nyhetsavisene.

Gjennom de siste tiårene er også Fagpressen merkbart medvirkende til daglig nyhetstrøkk på nett fra et stort antall redaksjoner. Det finnes dessuten pionerer i Fagpressen: Kommunal Rapport er godt i gang med betalt abonnement for digitalt publisert journalistikk.

Fagmediene – det finnes også en håndfull rene nettmedier i Fagpressen – står i mange tilfeller for den grundigste og mest kunnskapsrike journalistikken på sine områder. Redaksjonene er små, men de har folk med fagkunnskap, og de har krevende lesere. Mange oppfyller grundig den formuleringen som står i forarbeidene til Lov om redaksjonell fridom i media: De har "... eit monaleg nedslagsfelt utover medlemsmassen og ein ambisjon om å vere premissgjevar for og deltakar i samfunnsdebatten på sitt felt."

I tillegg er fagmedier en betydelig leverandør av nyheter til dagspressen og etermediene; av og til kreditert som fortjent – av og til ikke.

Det skjer uansett mye i fagmediene. Nøkkeltallene finner du i tabellen nedenfor.

Mer informasjon finner du i Fagpressekatalogen.