For første gang utarbeidet Norsk Presseforbunds (NP) offentlighetsutvalg (1) i 2011 en såkalt Åpenhetsindeks. Med utgangspunkt i ti ulike kriterier har en arbeidsgruppe oppnevnt av offentlighetsutvalget, innhentet opplysninger om åpenhetspraksisen i samtlige av landets kommuner, og gitt dem poeng ut fra hva slags praksis de faktisk har. Rapporten ble presentert i forbindelse med NPs Åpenhetstinget, onsdag 28. september, med kommunalminister Liv Signe Navarsete til stede.

Rapporten ble omtalt i en rekke medier, blant annet fordi man kan gjenfinne tallene for hver enkelt kommune og også brutt tallene ned fylkesvis. Porsgrunn og Kongsvinger ble for øvrig kåret til de to mest åpne kommunene. Begge fikk 17 poeng av 18 mulige.

Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg presenterte i 2011 for første gang en Åpenhetsindeks for samtlige norske kommuner.

Fotnote:
(1) Offentlighetsutvalget er et eget utvalg som skal bidra til mer åpenhet i samfunnet. Utvalget ble opprettet av Norsk Presseforbund i 1971, og har siden da jobbet aktivt for å videreføre og videreutvikle offentlighetsprinsippet i Norge, som blant annet er nedfelt i Offentlighetsloven. I dag består utvalget av 17 redaktører og journalister, oppnevnt av NPs styre. Utvalget gir råd og bistand til pressen og pressens organer om praktisering og fortolkning av offentlighetsloven og medvirker til å spre kunnskap om den. Du kan lese mer på www.presse.no

I fjorårets rapport refererte vi til en undersøkelse blant norske kommuner, som Aftenposten-journalist Per Anders Johansen gjennomførte i 2010, på vegne av Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. Av de 256 kommunene som svarte var det altså over to tredeler som ikke mottok en eneste klage fra januar 2009 og frem til sommeren 2010.

Noe av det samme bildet har tegnet seg når vi over tid ser på antallet klagesaker til et utvalg fylkesmenn. Nedenfor er tatt inn en oversikt over hvor mange ganger mediene benyttet klageretten overfor fylkesmennene i årene 2003-2011.

I enkelte fylker kan det se ut som mediene har blitt mer aktive i sin bruk av klageretten. Det gjelder blant annet Oslo og Akershus, Oppland, Troms og Finnmark.

I andre fylker virker det som om kommunen i all hovedsak får aksept for sine avslag, og ikke blir utfordret gjennom klageadgangen.

Det har vært jobbet bevisst de siste årene med å legge til rette for at det skal bli enklere å klage på avslag på innsynskrav. Blant annet finnes det veiledninger og utkast til klagebrev på pressens felles nettsted for offentlighetsspørsmål, www.offentlighet.no

Til tross for protester fra medieorganisasjonene, vedtok Stortinget i november 2011 en endring i offentleglova, hvor det ble gjort følgende tillegg til §25, i et nytt fjerde ledd:

”Det kan gjerast unntak frå innsyn for skriftleg oppgåve over utrekna lønn eller liknande godtgjering, utrekningsgrunnlag for feriepengar og trekk som blir gjorde ved utbetalinga. Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.”

Vedtaket innebærer en betydelig innsnevring i muligheten til å følge med på og kontrollere godtgjørelser til offentlige ledere og tillitsvalgte, for eksempel ordførere og rådmenn.

Samtidig fikk §26 et nytt femte ledd:

”Det kan gjerast unntak frå innsyn for fødselsnummer og nummer med tilsvarande funksjon.”

Også dette er altså en ”kan”-bestemmelse, som ikke innebærer at det skal være noen automatikk i at fødselsnumre unntas. Dessuten: fødselsnumrene er fortsatt ikke underlagt lovbestemt taushetsplikt, og det vil fortsatt være mulig å få tilgang til disse via folkeregisteret.

Blant de gode offentlighetsnyhetene i 2011 var at Kommunal- og regionaldepartementet sendte ut et høringsnotat hvor det ble foreslått å stryke det særlige unntaket i § 77 nr. 8, slik at kontrollutvalgene bare kan lukkes etter samme regler som andre folkevalgte organer.

Det samme blir foreslått for styremøter i kommunale og fylkeskommunale foretak, organisert etter kommunelovens kap 11.

Høringsinstansene har gjennomgående vært positive til forslaget, som ble initiert av Stortinget. Et lovforslag blir trolig fremmet og vedtatt våren 2012.(2)

Fotnote:
(2) Høringsnotatet og høringsuttalelsene finner du her:  

Etter at mediene fra og med listene for ligningsåret 2006 igjen fikk tilgang til komplette skattelister, og med adgang til å publisere disse i søkbar form på egne nettsteder, ble det etter hvert fra ulikt hold reist debatt om bruken av listene, og om hvorvidt det burde innføres visse begrensninger i muligheten for å videreformidle listene.

Debatten kuliminerte våren 2011, ved at regjeringen foreslo – og fikk gjennomslag for – en ny ordning.

Det nye systemet innebærer at redaksjonene fortsatt får tilgang til komplette lister, men at det ikke lenger er anledning til å publisere komplette lister, eller lister i søkbar form på nettet.

Den enkelte redaksjon måtte inngå avtaler om viderebruken, for å få tilgang til listene.

En av de mest omtalte og omfattende innsynssakene i 2011 gjaldt spørsmålet om tilgang til lydbånd-opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt i 1985. På vegne av Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og 17 av de større redaksjonene forfulgte NRK spørsmålet rettslig. Det skjedde etter at NRK helt fra 2007 har forsøkt å få påtalemyndighetene/PST til å frigi lydbåndene.

Etter at Oslo tingrett hadde gitt tilgang til båndene, anket PST saken til Borgarting lagmannsrett, som kom til motsatt resultat.

Siste runde (i skrivende stund) sto Høyesterett for, som aksepterte deler av medienes innvendinger mot lagmannsrettens kjennelse, og sendte saken
tilbake til ny behandling.

Der står saken nå, per medio april.

I forbindelse med behandlingen av rettssaken mot Anders Behring Breivik, som startet i Oslo tingrett 16. april 2012, fremmet Norsk Presseforbund (NP) og Norsk Redaktørforening (NR) en søknad om ulike typer unntak fra forbudet mot fotografering, filming og opptak for radio og fjernsyn i domstollovens §131a.

Søknaden ble delvis imøtekommet, i den forstand at det ble tillatt kringkasting av åpningen av rettsaken, innledende prosedyrer, visse deler av de profesjonelle vitnenes forklaringer, sakkyndiges forklaringer og avslutningsprosedyrer.

Derimot ble det ikke gjennomslag for ønsket om å kringkaste (vesentlige deler) av Behring Breiviks forklaring. (3)

Fotnote:
(3) Søknaden fra NP og NR finnes her:

Oslo tingretts opprinnelige beslutning finnes her:  

I tillegg til 22.juli-saken var det også flere andre saker i rettsystemet om åpenhet ved domstolene. Den mest omtalte var nok striden rundt tilgang til lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985, hvor et tyvetalls redaksjoner og medieorganisasjoner krevde innsyn i disse. Mediene fikk medhold i Oslo tingrett, men avslag da PST anket saken til lagmannsretten. Høyesterett ba senere lagmannsretten vurdere saken på nytt.
Resultatet foreligger i skrivende stund ikke.(4)

I forbindelse med en sak for Nord-Troms tingrett i februar – om grove integritetskrenkelser innad i et lokalt mc-miljø – besluttet tingretten at saken skulle gå for lukkede dører. Mediene fikk anledning til å følge forhandlingene, med unntak av under fornærmedes forklaring. Samtidig ble det besluttet omfattende begrensninger i referatadgangen fra deler av forhandlingene for øvrig.

NRK påanket det siste punktet, og fikk delvis medhold i lagmannsretten, som begrenset referatforbudet til taushetsbelagte opplysninger fra vitner som var fritatt for slik taushetsplikt i forbindelse med rettsforhandlingene.(5)

Stavanger Aftenblad anket en kjennelse fra Gulating lagmannsrett om at en sak mot en psykolog som skulle hatt seksuelt samkvem med en pasient, og derigjennom brutt med lov om helsepersonell. Psykologen ble frifunnet og det ble nedlagt forbud mot gjengivelse av dommen – med unntak av domsslutning i anonymisert form. Høyesterett kom til at det måtte være anledning til også å gjengi premissene i anonymisert form.(6)

Fotnoter:
(4) Les mer her: http://www.nored.no/Redaktoernyheter/Ny-behandling-av-Treholt-innsyn
(5) Kjennelsen finnes her:
http://www.nored.no/content/download/2020/10492/version/3/file/2011-02-24%20-%
20Halogaland-lagmannsrett%20-%2NRK-referatforbud.pdf
(6) HRs kjennelse – IJ-nr 2011-04 – finner du her: http://www.nored.no/Dokumentarkiv/Domsarkiv/Dommer-2011

I følge en undersøkelse gjennomført av Domstoladministrasjonen mener to av tre norske journalister at domstolene har blitt mer åpne de siste årene.(7)

Fotnote:
(7) Undersøkelsen her  

Fra Statistisk Sentralbyrå fikk arbeidsgruppen ut en liste med 253 virksomheter i Møre og Romsdal der det offentlige har minst halvparten av aksjene. De satte seg som mål å åpne 25 av disse, men endte opp med å få innsyn i 63. I tillegg er flere klagesaker til behandling hos Fylkesmannen.

I sluttrapporten fra prosjektet skriver arbeidsgruppa at det "rundt om i redaksjonene er [det] et stort behov for opplæring i og praktisering av offentleglova."

Medlemmene i arbeidsgruppa sier de har fått økt innsikt og kunnskap om innsyn i offentlig eide virksomheter. Ikke minst har de erfart at arbeidet har gitt mange gode nyhetssaker.

"Vi har til nå registrert mer enn 100 saker som kan relateres til dette arbeidet – så langt. Tidens Krav kan alene vise til 85 nyhetssaker som er et direkte resultat av dette prosjektet."

Malurten i begeret er i følge rapporten at man ikke har lykkes med å få med de mindre redaksjonene på offentlighetsdugnaden, og at man heller ikke har vært dyktige nok til å engasjere egne kolleger.(8)

Fotnote:
(8) Rapporten  

Etter klage fra Bladet Tysnes og redaktør Ole Skaten, konkluderte Fylkesmannen i Hordaland med at Tysnes Industri AS skal følge offentleglova. Bladet Tysnes klaget inn selskapet da de ble nektet innsyn i søkerlisten til stillingen som ny daglig leder ved Tysnes Industri. Selskapet hevdet det var unntatt fra lovens virkeområde som følge av konkurranse. Dette var redaktør Ole Skaten uenig i, og klaget saken inn for Fylkesmannen.

Fylkesmannen fastslo at selskapet som utgangspunkt faller inn under offentleglova, ettersom kommunen har flertall i styret. I vurderingen av om selskapet likevel er unntatt som følge av konkurranse, la Fylkesmannen stor vekt på at selskapet mottar offentlig støtte. Selskapet har videre ikke levert dokumentasjon som underbygger påstanden om at den er i en reell konkurransesituasjon. På denne bakgrunn konkluderte Fylkesmannen med at selskapet er underlagt offentleglova.(9)

Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg har utarbeidet en liste over hvilke offentlig eide selskaper som er omfattet av loven.(10)

Fotnoter:
(9) Fylkesmannens vedtak i saken finner du her

(10) Listen finner du her  

Fjoråret var det første hele driftsåret for den nye Offentlig elektronisk postjournal (OEP) – systemet som er åpent ikke bare for mediene, men også for allmennheten. OEP erstattet våren 2011 den lukkede tjenesten Elektronisk postjournal (EPJ). I løpet av fjoråret gjennomførte også Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) en undersøkelse blant brukerne av OEP.

Rundt 7500 unike brukere besøker tjenesten hver måned, og rundt 350 brukere har besvart den åpne undersøkelsen. Fulltekstpublisering av dokumenter som ikke er unntatt offentlighet og raskere ekspedering av innsynskrav var blant de ønskene som gikk igjen hos de som besvarte undersøkelsen.(11)

Den gamle journaltjenesten, EPJ, stengte for mottak av nye journalføringer like før jul i fjor og stengte helt for søking og bestilling i gammel teknologi like etter nyttår i år. 1. februar ble tjenesten åpnet igjen, men altså fortsatt bare som lukket tjeneste for journalister og forskere, med journalposter for et begrenset antall institusjoner for årene 1993-2011.

Videreføringen av EPJ skyldes først og fremst at Riksarkivaren har fastsatt at EPJ skal bevares for ettertiden, og Difi og FAD har derfor måttet etablere
den med ny teknologi og nytt grensesnitt for bruker – som likner sluttbrukerbildet til OEP. Den gamle bestillingsordningen som var innebygd i EPJ lot seg ikke beholde i den nye utgaven, slik at bestilling av dokumenter er noe mer tungvint enn tidligere og også i forhold til ordningen i OEP.

Bruken av EPJ har imidlertid avtatt dramatisk, slik at det eksempelvis i september i fjor kun kom inn 27 dokumentebestillinger via EPJ

Fotnote:
(11) Hele undersøkelsen finnes her
 

Medieorganisasjonene har lenge ventet på forslaget til ny politiregisterforskrift. Det skyldes blant annet at den var ment å skulle erstatte det rundskrivet fra 1981som i over 30 år har vært retningsgivende for forholdet mellom politiet og mediene.

I sin høringsuttalelse til forslaget gir imidlertid medieorganisasjonene klart uttrykk for at de ikke mener forslaget i særlig grad fanger opp de spørsmålene som ble regulert gjennom 1981-rundskrivet. I tillegg er man meget kritisk til andre sider av forslaget. De frykter blant annet mindre åpenhet i forhold til avsagte straffedommer.

"Riksadvokatens vel 30 år gamle og litt alderdommelige rundskriv fra 1981 er på mange måter mer åpent i forhold til å informere allmennheten om straffesaker, enn det sterkt restriktive forslaget fra departementet", heter det i oppsummeringen i høringsuttalelsen fra Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening.

Organisasjonene etterlyser klarere regler, drøfting av det svenske systemet med innsyn i bevis, klageadgang for mediene ved avslag på innsynskrav og at det ikke stilles krav om registrering av alle dokumenter i straffesaker.(12)

Fotnote:
(12) Departementets høringsnotat finnes her

Medieorganisasjonenes høringsuttalelse finnes her