Når et lite land rammes av så utenkelige, uforståelige og gruoppvekkende hendelser som det vi opplevde fredag 22. juli i fjor, vil det uvegerlig også måtte påvirke profesjonelle journalister og redaktørers forhold til begivenhetene. Den litt kjølige, profesjonelle distanse vi ellers etterstreber, ble nesten umulig å holde fast ved.
Samtidig klarte redaksjonene – også de som ble direkte rammet av bomben i Regjeringskvartalet – på imponerende vis å holde hodene kalde og dedikere seg til oppgaven med å fylle et nærmest uendelig informasjonsbehov hos publikum. Mange norske nyhetsredaksjoner er bemannet med erfarne og robuste folk; journalister og redaktører som har dekket mange og til dels opprivende saker. Den 22. juli ble vi likevel stilt overfor noe helt nytt. Hovedsakelig skyldtes det trolig tre forhold:
• Omfang og karakter. Aldri i fredstid har så brutale og nøye planlagte handlinger rammet så mange på én gang. 22. juli representerte noe vi aldri hadde opplevd før.
• Mange journalister og redaktører ble direkte berørt, eller sto nært noen som var berørt.
• Terroranslaget ble opplevd som et angrep på Norge som samfunn, på våre demokratiske institusjoner, og dermed også på frie, norske medier.
Til sammen gjorde det noe med oss alle. Derfor har vi i årets nasjonale redaksjonelle årsrapport – som er den andre Norsk Redaktørforening utgir – viet et helt kapittel til refleksjoner rundt 22. juli, og dekningen av de dramatiske begivenhetene. Fem redaktører, med fem litt ulike ståsteder, forteller om sine tanker etter tragedien.
Nå var selvsagt fjoråret mye mer enn 22. juli. I år, som i fjor, har vi invitert bredt blant norske mediehus og redaksjoner, innen alle sjangere og på alle plattformer, til å rapportere inn tall fra sin redaksjonelle virksomhet. I tillegg har vi utfordret redaktørene til å fortelle om særlige utfordringer de sto overfor i året som gikk, og dessuten hvordan de løste samfunnsoppdraget på ulike områder – eller hvordan de eventuelt ikke helt fikk det til. Det siste sitter jo som kjent litt lenger inne, men flere redaktører har fortalt om vanskelige avveininger og dilemmaer, og uten krav på å sitte med fasiten, hva gjelder endelig utfall.
Den samlede spennvidden i rapporten må sies å være stor: Fra de største mediehusene i Oslo, som VG, NRK, TV2, via fagblader som Kommunal Rapport og Sykepleien, og til de minste lokalavisene, som Fjuken og Kvinnheringen. Dessverre har rapporteringen fra ukepresse og magasiner i år vært nærmest fraværende. Derfor kan vi verken presentere tall eller eksempler derfra. Vi satser på å få dette bedre på plass i neste års rapport.
Til sammen 71 redaksjoner har meldt inn tall og svart på spørsmål om utfordringer og dilemmaer. Vi har valgt å samle tallene i ulike tabeller i kapittel 6, delt inn etter ulike medietyper og opplagsstørrelse. Utfordringer og eksempler er tatt inn i henholdsvis kapittel 4 og 5. De tre siste kapitlene er, som i fjor, viet innsyn og offentlighet, mediejuss og medieetikk.
Én viktig ting må presiseres: Papirversjonen av rapporten inneholder bare et lite utvalg av de mange eksempler og rapporter vi har fått inn. En fyldigere versjon finner du etter hvert i denne webversjonen. Fikk ikke din redaksjon sendt inn sitt bidrag før fristen, så kan du fortsatt komme med i den digitale fullskalarapporten. Denne kan nemlig oppdateres fortløpende.
Vi takker alle bidragsyterne til rapporten, både de enkelte redaktører, folk i de ulike konsernene som har bistått med innpisking og innsamling, Den Norske Fagpresses Forening og Landslaget for lokalaviser, som har bistått oss med å velge ut redaksjoner for rapportering på sine respektive områder. Fra NRs side er det dessuten viktig å fremheve vår prosjektmedarbeider, Trine Østlyngen, som med stor innsats, kompetanse og gjennomføringsvilje har sørget for å lose årets rapport trygt i mål.
Viljen til å dele kunnskaper og erfaringer med kolleger, selv om de også kan være konkurrenter, er blant norske mediers mest sympatiske trekk. For Norsk Redaktørforening er det viktig å dyrke frem de kollegiale fellesskapene og arenaene. Materialiseringen av det målet skjer ikke bare gjennom faglige møter, studieturer og kurs, men også gjennom skriftlig dokumentasjon, håndbøker, rapporter og veiledninger. Forhåpentlig vil årets nasjonale redaksjonelle årsrapport være et bidrag til opplysning, refleksjon og – ikke minst – inspirasjon.
God lesning!
Arne Jensen
Ass. generalsekretær
Norsk Redaktørforening
