Samtidig har digitaliseringen åpnet for flere aktører og økt konkurranse i mediemarkedet. De aller fleste opererer på flere plattformer parallelt. Vi har et mangfoldig medielandskap i alle ordets betydninger.

I NRs redaksjonelle årsrapport for 2011 ønsker vi å få frem mangfoldet på flere plan, ved å trekke frem eksempler både fra store mediehus, små lokalaviser, kringkasting og fagpresse – på papir og i digitale utgaver.

Og de digitale kanalene bidrar sterkt til mangfoldet. VG er fortsatt desidert størst på nett med 1 664 000 lesere, en økning på 116.000 lesere på ett år. VG Mobil økte mest med til sammen 222 000 lesere til 461 000 i 2011.

Det er også økende bruk av nett-TV, en tendens som er spennende for de tradisjonelle fjernsynskanalene. Mens VGTV hadde flest seere i 2011, var det på NRKs nett-TV at nordmenn brukte mest tid, viste fjerdekvartals tall fra TNS Gallup.

Avisopplaget tilbake

MBLs opplagstall for 2011 viser at avisopplaget gikk tilbake med 3,1 prosent i forhold til året før, en tilbakegang på nær 77 000 eksemplarer.

6,7 prosent av tilbakegangen skyldes nedgang i løssalget, mens 2,3 prosent skyldes færre abonnement.

Lesertallene går også ned – samlet sett en nedgang på 4,9 prosent for papiravisene fra 2010 til 2011. VG og Dagbladet taper flest lesere, men både region-, lokal- og nisjemedier mister lesere. Avisenes nettutgaver vokser derimot med ni prosent. Søndagsopplaget gikk tilbake i 2011 med 2,6 prosent. I dag er det bare fem søndagsaviser igjen.

Nisjeaviser frem

Mens 142 aviser går tilbake i opplag, er det grunn til å trekke frem de 25 som går frem. Tre aviser var på topp: Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Dagbladet.

Opplagsvinnere blant dagsaviser i 2011 var Dagens Næringsliv med + 2 036, Klassekampen med + 1 000 og Dagbladet med + 859.

Blant fådagersavisene var Morgenbladet igjen fremst med en økning på 2 728 eksemplarer, mens Dag og Tid økte med 391 og Norge i dag 343.

Lokalavisene i LLA har stort sett hatt sammenhengende vekst de siste 20 årene, men hadde i 2011 en nedgang på 2,3 prosent fra året før. Likevel tyder alt på at de superlokale avisene har en sterk oppslutning blant leserne.

Gratisavisenes andel av det totale nasjonale avisopplaget har økt sterkt de senere årene, fra 3,7 prosent i 2007 til 6,4 i 2011. Gratisavisene har størst utbredelse på Østlandet.

Jakt på digitalinntekter

Fjoråret viste også en økning i salg av e-aviser, selv om de fortsatt ikke utgjør mer enn 0,6 prosent av det totale opplaget.

Jakten på digitale inntekter fortsatte i 2011. Betaling for apputgaver og e-aviser er ikke noe nytt, men flere vurderer nå også betalingsmur på nett. Per i dag har Dagsavisen, Hallingdølen, Møre-Nytt og Kommunal Rapport gjort alvor av dette og tar betalt for innhold i nettavisene.

Og 2011 har vært preget av diskusjonen om mediestøtte. Mediestøtteutvalget la frem sin delte innstilling på tampen av 2010. Regjeringen la frem sitt forslag om endringer i produksjonsstøtten til høring våren 2012, der den blant annet går inn for at pressestøtten gjøres plattformnøytral. I skrivende stund er forslaget fortsatt på høring. Både mediestøtte og momsspørsmålet vil trolig fortsatt prege mediedebatten fremover.

Nye oppkjøp

Det samme gjelder medieeierskap. Idet 2011 gikk mot slutten, kom meldingen om at A-pressen ønsker å kjøpe opp Edda Medias 36 lokalaviser og 23 lokale nettaviser. Diskusjonen om eierskap og store aktører blusset opp igjen.

Både Medietilsynet og Konkurransetilsynet har varslet innsigelser mot oppkjøpet. Spørsmålet om et mangfoldig medielandskap – på alle plan – har stått sentralt for den perioden som omfattes av denne rapporten.

Alt tyder på at det vil stå sentralt frem mot neste årsrapport også.

Mer om opplagstallene for 2011 her.